Anne Gerd Granås er Årets farmasøyt 2019

– Det var veldig hyggelig å få telefon om denne utmerkelsen, og jeg ringte sporenstreks til mine foreldre hundre mil lenger nord i Mosjøen for å fortelle. Dette skjer jo bare én gang i livet, sier Anne Gerd Granås, professor i samfunnsfarmasi, til DM Pharma.

– Samfunnsfarmasøytisk drivkraft
Onsdag kveld mottok Granås en av de største utmerkelsene norske farmasøyter kan få, da hun ble kåret til Årets farmasøyt 2019 under Norges Farmaceutiske Forenings feiring av Verdens farmasøytdag på Litteraturhuset i Oslo.

I begrunnelsen for utmerkelsen står det blant annet:

«Anne Gerd Granås tildeles prisen for sitt drivende engasjement for samfunnsfarmasi, og for hennes aktive rolle med å anvende forskning til å stadfeste helsevesenets og farmasøytens forpliktelse til økt pasientsikkerhet gjennom bedre legemiddelbruk. Anne Gerd er en samfunnsfarmasøytisk drivkraft som setter fokus på faget og knytter det opp mot pasientomsorg i praksis».

– Det har vært mange som har vært med og støttet, for det har til tider vært hektisk å få familiekabalen til å gå rundt. Jeg må understreke at jeg deler æren med veldig mange gode kolleger, stipendiater og familiemedlemmer, sier Granås dagen etter prisutdelingen.

– Stor utvikling i farmasøytens rolle
Ifølge professoren, som til daglig jobber ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo, har legemiddelgjennomganger og tverrfaglig samarbeid mellom farmasøyter og annet helsepersonell vært sentralt i hennes arbeid.

– Det er faktisk 20 år siden jeg leverte min doktorgrad om dette, og i løpet av disse årene har vi sett en stor utvikling i farmasøytens rolle. Dette gjelder blant annet satsingen på klinisk farmasi, med farmasøyter ute på sykehusposter og avdelinger, som har ført til tettere pasientkontakt og bedre dialog med både sykepleiere og leger.

Grånås har i flere år sittet i styret til European Society of Clinical Pharmacy, og forteller at hun hele tiden har hatt et mål om å få den årlige konferansen til Norge. Det lyktes hun med, og i 2016 deltok mer enn 600 farmasøyter fra 40 ulike land på kongressen i Oslo.

– Vi hadde 100 norske farmasøyter som fikk delta, og mange av disse hadde aldri deltatt på en internasjonal konferanse før. Ledelsen for sykehusapotekene var spesielt på tilbudssiden. Akkurat den drivkraften trenger vi for å få frem den farmasøytiske kompetansen, sier Granås.

Engasjert i legemiddelgjennomganger
Hun har i årevis engasjert seg i og bekymret seg over den økte medikaliseringen i samfunnet, og har jobbet mye med avmedisinering av eldre pasienter.

– Når eldre står på 10-15 ulike legemidler blir det for mye, og med en miks av så mange legemidler øker risikoen for bivirkninger. Samtidig er det vanskelig å seponere, for da blir pasientene ofte redde for at lidelser skal komme tilbake. Derfor er det viktig å ha god kommunikasjon med pasientene om samvalg og hvordan de føler at effekten av legemidlene er. Pasientene er opptatte av at man ikke skal behandle bivirkninger at ett legemidddel ved å legge til enda flere.

Tenker nytt om utdanning
Som professor i samfunnsfarmasi har Granås fått muligheten til å forme morgendagens farmasøyter, og hun påpeker viktigheten av at studiesteder som Universitetet i Oslo og Oslo Met har gitt henne muligheten til å teste ut ny pedagogikk.

– Eksempel på dette er prinsippet med omvendt undervisning, der elevene får se en ferdiginnspilt podcast i forkant av forelesning, og at man deretter møtes for å diskutere det man har sett og lært. I tillegg har vi hatt fokus på at studentene skal vurdere hverandres utkast til for eksempel bacheloroppgaver. Vi ser helt klart at studentene lærer mer fordi de må være mer aktive.

– Definert samfunnsfarmasi som fagfelt
– Du får denne prisen for ditt arbeid innen samfunnsfarmasien. Hva tror du en slik pris har å si for denne delen av farmasien?

– Samfunnsfarmasien er ett av de yngste fagene i studiet. I 2010 fikk jeg og Kjersti Bakken være redaktører for den første norske læreboken i samfunnsfarmasi, som vi lagde sammen med 35 medforfattere. Dette har vært med på å definere samfunnsfarmasi som fagfelt, og hvilket ansvar vi som farmasøyter har fra legemidlet utvikles fra idé og klinisk utprøving til markedsføring og alminnelig bruk i befolkningen.

Hun påpeker at apotek- og legemiddellovgivningen har hatt en rivende utvikling de siste tiårene. 

– Særlig viktig er det å benytte legemiddelepidemiologi og -økonomi hvor vi ikke bare diskuterer den generelle legemiddelbruken, men også strukturer i samfunnet er med på å påvirke folkehelsen. Det er viktig, sier prisvinneren.