Avdekket mangler i kunnskap om antibiotika

– Det viktigste å trekke frem fra denne studien må være at både leger og farmasøyter gjør feil. Kun åtte prosent av farmasøytene som er spurt mener at leger i stor grad setter indikasjon på resepten. Dette gjør det vanskelig for farmasøytene å bedømme forskrivningen. Samtidig er det ille at tre fjerdedeler av farmasøytene ikke vet at man ikke alltid skal gi antibiotika ved funn av bakterier i en pasient. Dette skal farmasøytene ha lært i studiet, mener professor emeritus Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.

Hun har vært veileder for en masteroppgave i samfunnsfarmasi, der formålet var å evaluere farmasøytenes erfaringer, holdninger og kunnskaper knyttet til antibiotika og antibiotikabruk. 100 farmasøyter ved 63 primærapotek fra ulike områder i Oslo ble intervjuet til oppgaven. Det ble benyttet et standardisert spørreskjema, og farmasøytene ble intervjuet i apotek uten mulighet til å forberede seg.

Mener legene glemmer indikasjon
Kun 8 prosent av farmasøytene mente at legene i stor grad setter indikasjon på antibiotikaresept. De resterende farmasøytene mente dette skjedde i liten eller viss grad. Kun 52 prosent av studiedeltakerne mente at legene i stor grad følger retningslinjene for antibiotikaforskrivning.

Avdekket manglende kunnskap
Studien avdekket også mangler i farmasøytenes egne kunnskaper om antibiotika. For eksempel var det tre fjerdedeler av deltakerne som trodde at man alltid skal gi antibiotika ved bakteriefunn. I tillegg nevnte 72 av 100 studiedeltakere utslett som et av symptomene på penicilinallergi, mens kun halvparten nevnte anafylaktisk sjokk.

Halvparten av provisorfarmasøytene mente de i stor grad hadde lært nok om antibiotika i studiet. Kun en tredel av reseptarene mente det samme. Samtidig pekte deltakerne på at det i dag er få tiltak i apotekene som bidrar til en mer rasjonell antibiotikabruk i befolkningen.

Flertallet ekspederer antibiotika daglig
Flertallet i undersøkelsen (88 prosent) gjennomførte ekspedering av antibiotika daglig og mente også at det alltid er viktig å informere pasientene om å fullføre antibiotikakuren. Øvre luftveisinfeksjoner var den indikasjonen som oftest ble oppgitt på antibiotikaresepter, ifølge 39 prosent av de spurte, tett fulgt av halsinfeksjoner (38 prosent).

Et stort flertall av farmasøytene (83 prosent) hadde opplevd at kunder kom innom apoteket for å kjøpe antibiotika uten resept. Over halvparten av studiedeltakerne (58 prosent) sa imidlertid at dette forekom sjelden, og at dette stort sett dreide seg om utlendinger.

Positive til vent og se-resepterVent og se-resepter er en strategi som er implementert i det norske helsevesenet for å forsøke å få ned antibiotikabruken i Norge. Antibiotikaresepten kommer med en skriftlig oppfordring til pasienten om å vente noen dager med å hente ut antibiotika, i tilfelle kroppen selv håndterer infeksjonen på egen hånd i løpet av de første dagene. 47 prosent av deltakerne var positive til vent og se-resepter. 33 prosent mente slike resepter fungerte i mindre grad fordi pasientene kom for å få reseptene ekspedert uansett. 14 prosent visste ikke hva en vent og se-resept var.