Disse tre plattformene kan gi vaksine mot corona-viruset

Torsdag annonserte vaksineorganisasjonen Coalition for Epidemic Preperadness Innovation (CEPI) at det er inngått avtaler for utvikling av en vaksine mot corona-viruset, NCoV-2019.

Det blir nå satt i gang tre utviklingsprogram med mål om å utvikle en vaksine. Håpet er å nå å få de potensielle vaksinekandidatene inn i klinisk utprøving så raskt det lar seg gjøre.

– Bygges videre på norsk teknologi
Ifølge Frederik Kristensen, nestleder i Oslo-baserte Coalition for Epidemic Preperadness Innovation (CEPI), inkluderer de tre avtalene tre vidt forskjellige plattformteknologier som forhåpentligvis kan gi grobunn for utvikling av en vaksine mot det nye viruset.

– Inovios DNA-vaksineplattform har tidligere blitt brukt mest i forhold til immunterapeutisk kreftbehandling. Dette bygger faktisk videre på en norsk teknologi utviklet av fysiologimiljøet på Gaustad som senere ble tatt over internasjonalt. Gjennom elektroporering lettes inngangen for det syntetiske DNA-stoffet inn i cellene, og man får dermed kroppens egne celler til å produsere proteiner som er lik antigenene i viruset man skal bekjempe.

Holder proteinmolekylet i sin opprinnelige form
Den andre avtalen, som er gjort med Queensland University i Australia, involverer en såkalt molekylærklemme-plattform.

– I virusene sitter det proteinmolekyler som kobler seg til menneskers celler, og de er de proteinene som trigger immunsystemet. Når man tidligere har forsøkt å lage proteinbaserte vaksiner uten selve viruset, så har et stort problem vært at proteinet bøyer seg og endrer utseende. Dette har blitt forsøkt i mange år uten særlig hell, forklarer Kristensen.

Molekylærklemmen, som Kristensen sammenligner med en fysisk klemme, skal holde proteinmolekylet i sin opprinnelige form, som igjen skal sørge for god immunrespons mot selve viruset.

– Universitetet i Queensland har jobbet med denne plattformen i lengre tid, med spesielt fokus på influensaviruset.

Den tredje plattformen, fra Moderna, er en mRNA-vaksineplattform.

– Her blir pasienten blir injisert med såkalt messenger RNA (mRNA), som trigger kroppen til å produsere proteiner. Dette er ikke helt ulikt mekanismen bak DNA-vaksiner, da det er to forskjellige nivåer i proteinproduksjonen. m-RNA er budbringeren, men begge ender opp med å få kroppen til å produsere proteiner som trigger immunsystemet.

Klar til testing innen 16 uker
Kristensen påpeker at vi her snakker om vaksineplattformer, og at det per i dag ikke finnes fysiske vaksinekandidater.

– Målet for alle disse plattformteknologiene er å kunne gå fra kunnskap om gensekvens til en vaksinekandidat som er klar til testing i løpet av 16 uker. Da vil man kunne påbegynne et løp med de første utprøvningene i fase 1. Dette krever godkjenning av både etiske komiteer og regulatoriske myndigheter, og vi har ikke kontroll over hvor lang tid det vil kunne ta.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) arbeider nå parallelt med å samle ledende eksperter for å lage anbefalinger om hvordan de kliniske utprøvningene bør se ut for de potensielle vaksinekandidatene.

– Derfor avventer vi også råd derfra. De ser også på mulighetene for å akselerere den kliniske utprøvningen, og få til en glidende overgang mellom fase 1 og fase 2/3.

– Håper det vil gå enda raskere
– Når kan en vaksine mot corona-viruset potensielt være klar?

– Det er for tidlig å si noe konkret om, og vi er vare på å ikke skape for høye forventinger. Dette er høyrisiko-prosjekter. Jeg har notert meg at vaksinealliansen GAVI nylig var ute og sa de regnet med det vil kunne ta opp mot ett år. Vi håper det vil gå enda raskere.

Kristensen understreker at alle disse prosjektene er «cutting edge» og således med fortsatt noe begrenset mulighet for å lykkes.

Utvikler relevante dyremodeller
– Hvordan vil CEPI følge opp det videre arbeidet?

– Vi vil være tett på og følge våre samarbeidspartnere gjennom milepælene i avtalene. Den viktigste milepælen vil i første omgang være å få produsert en vaksine som kan testet på dyremodeller. Vi trenger å se en immunrespons hos mus eller andre dyr som er overførbar til mennesker. Det jobbes nå parallelt med å utvikle relevante dyremodeller. Vi er i dialog med forskjellige laboratorier som har mulighet til å gjøre den typen forskning. Vi ser også på andre behov vi kan støtte, som sentralisert fordeling av virus, utvikling av monoklonale antistoffer, validering av diagnostikk, og tilgang til biologisk materiale for å karakterisere immunresponsen hos mennesker.