Finansierer fem vaksinekandidater mot lassavirus

– Etter ebolautbruddet i 2014 ble det internasjonal enighet om å gå sammen for å unngå lignende situasjoner i fremtiden. Det ble opprettet en liste med de viktigste virusene man tenkte det kunne være nyttig å drive mer forskning på diagnostikk, behandling og vaksine for. WHO har publisert denne listen årlig siden 2015, sier Gunnstein Norheim, leder for Vaccine Science-teamet i Coalition for Epidemic Preperedness Innovation (CEPI). Koalisjonen har sitt hovedsete her i Norge.

Les også: Verdens første kliniske studie med Lasse-vaksine i mennesker

Lagde egen prioriteringsliste
Norheim forteller at listen over virusene er delvis oppdatert over tid, og at Lassaviruset har stått på listen siden den først ble publisert i 2015.

– Da CEPI ble dannet, ønsket ikke WHO å gjøre en prioritering av hvilke av disse virusene som først og fremst hadde behov for vaksine, antivirale midler eller diagnostikk. Derfor laget vi en egen prioriteringsliste basert på hvor langt i vaksineutviklingen de ulike aktørene hadde kommet, og basert på hvilke vaksiner som ville ha størst folkehelseverdi. Lassa, MERS (Middle East Respiratory Syndrome) og Nipahvirus var på topp.

– Større sjanse
I dag finansierer CEPI parallelt fem vaksinekandidater for Lassaviruset. DM Pharma skrev mandag at den første av disse fem vaksinekandidatene nå går gjennom innledende fase 1-studier.

– Vi mener at dersom vi investerer i fem vaksinekandidater, så er det større sjanse for at vi vil sitte igjen med en effektiv og sikker vaksine mot lassaviruset, sier Norheim.

Vil ha alle fem i kliniske studier
De andre vaksinekandidatene er basert på forskjellige virusvektorer, som meslingvirus-vektor, forkjølelsesvirusvektor (adenovirus) og ulike varianter av vesikulær stomatitt virus (VSV), som er tilsvarende som brukt i ebola-vaksinen som er vist effektiv i Guinea og Kongo.

– Én av de andre vaksinekandidatene vil sannsynligvis inngå i fase 1-studier i løpet av året, mens de andre ligger litt etter. Dette avhenger av den enkelte vaksineutvikleren. Sannsynligvis vil alle kandidatene ha påbegynt klinisk utprøvning i løpet av de neste to årene, sier han.

– Når kan man forvente å ha klar en sikker og effektiv lassavirus-vaksine?

– Det vet vi ikke ennå. Ser man på ebolavaksinen, som er det mest nærliggende eksempelet, begynte man fase 1-studier i 2014. En søknad om godkjenning hos FDA er påbegynt («rolling submission»), men man kan ikke vente et svar før i overgangen 2019-20. Så hvis det er tilsvarende for lassavirus-vaksinen, så snakker vi om 5-6 år om man lykkes med å vise at vi har en sikker og effektiv vaksine.

Mindre globalt trykk på lassevaksine
Norheim understreker at lassa har mindre dødelighet enn ebola, og at det derfor er mindre globalt trykk på å få utviklet vaksinen.

– Vi har kun blitt gitt finansiering for å støtte disse vaksinekandidatene ut fase 2, og ønsker å se data på sikkerhet og immunitet før det kan bevilges mer penger. EU har sagt at de vil finansiere et stort fase 3-forsøk, men dette gjelder ikke for barn, gravide og immunhemmede pasienter. Her har vi en egen avdeling for ressursmobilisering som ser på muligheter for å hente videre finansiering, sier han.

– Hvordan jobber CEPI ellers for å støtte oppunder vaksineutviklingen?

– Vi jobber nå særlig med å støtte de andre vaksinekandidatene for å få disse til kliniske utprøvningsfasene, og å sikre en mest mulig effektiv vei til fase 2-studier. Helt spesifikt jobber vi for å sikre at man bruker samme målemetoder for å måte immunresponsen, og å støtte validering av diagnostikk. Parallelt med dette jobber vi med en stor sykdomsbyrde-studie i Vest-Afrika som koordineres av CEPI i fem ulike land. Flere insidensstudier de neste to årene vil hjelpe oss å bestemme hvor vi skal legge fase 3-studiene.

Flest tilfeller av lassaviruset er oppdaget i Nigeria og Sierra Leone. Benin, Guinea og Liberia deltar også i sykdomsbyrde-studien.