Foreslår telling av kliniske studier og DRG-takst

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har åpnet for at aktuelle instanser kan komme med skriftlige innspill til den kommende handlingsplanen for kliniske studier. Arbeidet med handlingsplanen ble igangsatt etter lanseringen av Helsenæringsmeldingen tidligere i år.

NorCRINs nettverksstruktur har som mål å bidra til gjennomføring av flere behandlingsstudier i Norge av høy kvalitet. NorCRIN viser i sitt innspill til at kliniske sykehusavdelinger har effektiviseringskrav, trange budsjett og travel arbeidshverdag som har bidratt til at kliniske behandlingsstudier generelt ikke har en sentral plass i den ordinære sykehusdriften.

Flere suksesshistorier
Nettverket peker innledningsvis på kliniske miljøer som har lyktes med gjennomføringen av industrifinansierte kliniske studier.

«Et eksempel på suksess er opprettelse av kreftutprøvningsenheten ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus HF hvor det gjennom 20 år har blitt gjennomført et stort antall industri- og forskerinitierte studier. Et annet eksempel er etableringen av forskningsposten på Haukeland universitetssykehus HF med utstrakt utprøvningsaktivitet gjennom 10 år både for voksne og barn samt vellykket nettverksbygging som det pediatriske legemiddelutprøvningsnettverket NorPedMed».

Vil synliggjøre hvem som lykkes
Nettverket har flere konkrete tiltak som kan gjøre at flere pasienter kan inkluderes i kliniske behandlingsstudier. De peker blant annet på at slike studier bør være en integrert del av den ordinære sykehusdriften.

«Telling av antall kliniske studier samt pasienter som er inkludert i kliniske behandlingsstudier pr. sykehus vil være nyttig for å synliggjøre hvem som lykkes, og kan danne grunnlag for fordeling av økonomiske midler.

Et mer kontroversielt tiltak vil ifølge NorCRIN være å innføre en såkalt DRG-takst (diagnose-relaterte grupper red.anm.) for studiepasienter, slik at sykehuset får en økonomisk uttelling på lik linje med ordinære pasientkonsultasjoner.

Finansiere ny forskning
NorCRIN skriver videre at det gjerne anses som mindre attraktivt å være utprøver i oppdragsstudier dersom eventuelt overskudd ikke øremerkes forskergruppen, men i stedet går til drift av kliniske enheter.

«Ved oppdragsforskning er det nyttig at forskergruppen eller relatert klinisk avdeling, i samråd med ledelsen, fortsatt kan få mulighet til å benytte hele eller deler av overskuddet til å finansiere ny forskning gjennom eksempelvis ansettelse av støtte/studiepersonell».

Vil utnytte ulike typer registre
NorCRINs arbeid har til nå hovedsakelig hatt fokus på kartlegging av prosesser som begrenser mulighet for at Norge får ta del i industri-initerte kliniske studier. Med videre økonomisk støtte fra Forskningsrådet kan dette arbeidet videreutvikles, skriver NorCRIN.

«NorCRIN vil framover også starte arbeidet med å bedre muligheten til å utføre pragmatiske behandlingsstudier ved f.eks. å utnytte ulike typer registre. Her har Norge et betydelig fortrinn sammenlignet med andre land».