Hiv-nestor: – Teoretisk mulig å stoppe hiv-epidemien

Gatell tok i fjor over stillingen som Senior Global Medical Director i Viiv Healthcare, hiv-legemiddelselskapet der GSK er majoritetseier, med Pfizer og Shionogi også på eiersiden. Hiv-nestoren var nylig på Norgesbesøk, og satte av tid til å snakke med DM Pharma om utviklingen innen hiv-behandling og hvordan fremtiden kan se ut.

– Betydelig reduksjon av hiv-smittede
– Teoretisk sett er det mulig å stoppe hiv-epidemien. Noen land er mye nærmere å nå et slikt mål enn andre. I New York og San Fransisco har de fått en betydelig reduksjon av nye hiv-smittede de siste årene. Nylig annonserte leder Tony Faucci ved  National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) en nasjonal plan i USA med en kombinasjon av forebyggende tiltak for å redusere antallet nye tilfeller av hiv-smitte med 75 prosent innen 2025, forklarer Gatell.

– Hvordan har hiv-behandlingen endret seg de siste årene? Hvilke høydepunkt vil du trekke frem?

– Den største innvirkningen på hiv-behandling de siste ti årene har vært introduksjonen av en ny familie av antiretrovirale legemidler, nemlig integrasehemmerne. Den første integrasehemmeren ble introdusert i 2008 med raltegravir. Denne ble fulgt av elvitegravir og dolutegravir, og nylig kom også bictegravir. Dette er veldig potente legemidler, og noen av legemidlene har minimalt med interaksjoner og har høy barriere for resistensutvikling. Introduksjonen av integrasehemmerne har vært en stor «game changer» de siste ti årene sett opp mot proteasehemmerne som har vært førstevalg som behandling tidligere, forklarer han.

Lys fremtid for hiv-behandling
Til tross for store gjennombrudd tror Gatell vi kan se for oss ytterligere forbedringer i årene som kommer.

– Vi kan se for oss to viktige steg på veien mot bedre hiv-behandling i fremtiden. Det ene er at man i et utvalg av pasienter, i stedet for å bruke kombinasjoner av tre legemidler kan bruke kombinasjon av to legemidler. Vi har fase 3-studier med bruk av to legemidler, som for eksempel dolutegravir/lamivudin.

Det neste store steget vil ifølge hiv-eksperten være kombinasjonsbehandling som kan administreres sjeldnere i pasienten, som en gang per måned eller en gang annenhver måned.

– I fremtiden vil man til og med kunne behandle pasientene enda sjeldnere enn det.

Monoklonale antistoffer og benmargstransplantasjon

Gatell tillater også seg selv å drømme enda litt videre.

– Det finnes en del basisforskning på monoklonale antistoffer som kan være nyttige i behandlingen og i remisjonsfasen etter bruk av antiretrovirale legemidler. Og hvis vi skal drømme enda litt mer, så kan vi jo komme inn på tanken om en kur for hiv. Vi har hørt historien om pasienten som ikke hadde noe hiv-virus igjen i kroppen etter en benmargstransplantasjon. Dette er ikke noe som vil gjøre seg gjeldende for alle hiv-pasienter, men for de som av en eller annen grunn skulle trenge en slik transplantasjon, kan det altså være en løsning.

– Glasset er halvfullt eller halvtomt
Til tross for store gjennombrudd i hiv-forskningen, gjenstår det fortsatt et stort arbeid med å tilgjengeliggjøre nye og bedre hiv-legemidler for pasienter i utviklingsland. Gatell mener man kan se på glasset som halvfullt eller halvtomt.

– Da vi arrangerte den internasjonale aidskonferansen i Barcelona i 2002, var det nesten ingen pasienter i utviklingsland som ble behandlet med antiretrovirale legemidler. 17 år senere får 17-18 millioner mennesker denne typen behandling. Så glasset er etter min mening halvfullt. Samtidig er det fortsatt 10-15 millioner mennesker som har behov for denne type behandling og som ennå ikke får det. Så vi må jobbe mot at også disse pasientene får tilgang på antiretrovirale legemidler.

– Hvordan ser du på utviklingen av hiv-epidemien?

– De siste årene viser trenden en betydelig bedring. Antallet dødsfall og nye infeksjoner går ned, og dette har sammenheng med en rekke profylaktiske legemidler og andre preventive tiltak. Vi går i riktig retning, men ikke raskt nok. Så vi må gjøre alt vi kan for å akselerere denne positive trenden vi har sett de siste tre-fire årene. I noen deler av verden er dette dessverre ikke tilfellet, og i flere østeuropeiske land øker antallet nye infeksjoner.