– Vi ser at svulstene som har best effekt av immunterapi gjennomsnittlig har høyere mutasjonsindekser, sa onkolog Odd Terje Brustugun under sitt foredrag på Farmasidagene 7. november. Foto:
– Immunterapi er ikke et «wonder drug» for alle
En av Norges ledende onkologer fortalte under Farmasidagene om hvorfor immunterapi ikke har effekt på alle kreftpasienter, og om hvorfor noen får alvorlige bivirkninger.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
ULLEVAAL MEET, OSLO: – Presisjonsonkologi er egentlig ikke noe nytt. Vi er alltid ute etter å finne den beste behandlingen for den enkelte pasient. Men immunterapi kan designes ut ifra genetisk og biologisk kunnskap om den enkelte pasient og deres immunsystem, og ikke bare kunnskap om kreftsvulsten, sa Odd Terje Brustugun, overlege ved onkologisk seksjon på Drammen sykehus, da han holdt innlegg på Farmasidagene torsdag 8. november.
– Trenger ikke å stå på behandling lenge
Brustugun presiserte at bruken av nye antistoffer, som blant annet sjekpunkthemmere, ikke har direkte behandlingseffekt på kreft.
– Immunterapiene blir brukt til å stimulere t-cellene til å angripe kreftcellene. Behandlingen aktiverer rett og slett kroppens eget immunforsvar på en potent måte som kan gi langvarig effekt. Pasientene trenger ikke å stå på behandling lenge, kroppen håndterer resten.
Onkologen viste til hvordan Matias Brenna Wilberg i 2012 ble ansiktet til immunterapi i Norge, da han gikk i bresjen for at alle med føflekkreft burde få tilgang til sjekkpunkthemmeren ipilimumab.
– Matias fikk daværende helseminister Jonas Gahr Støre med på laget, og Støre ga penger til en studie som ga 100 føflekkreftpasienter tilgang på behandlingen. Så kan det diskuteres hvor vitenskapelig den studien egentlig var. Utfordringen med behandling med ipilimumab er at den kan gi store bivirkninger, og unge Matias døde til tross for at han startet på behandlingen. Dette er altså ikke et «wonder drug» for alle, og vi må lære å bruke det på en ordentlig måte, forklarte Brustugun.
– Lever et helt normalt liv
Brustugun viste også til eksempler på suksesshistorier.
– Denne trebarnsmoren i førtiårene hadde kreft med spredning, og det var tvil om hun skulle settes på mer behandling. I juli 2015 fikk hun mulighet til å prøve ut immunterapi, og fra november 2015 gikk spredningssvulstene betydelig ned. Fra å ikke være særlig sprek var hun plutselig oppe og gikk, og i august 2019 hadde hun sin første sydentur med ungene sine siden hun fikk kreft. I dag jobber hun og lever et helt normalt liv, fire år etter oppstart og to år etter avslutning av behandling.
Høyere mutasjonsindekser
Hvorfor er det så slik at ikke alle får effekt av behandling med immunterapi, og hvorfor får noen mer bivirkninger enn andre? Ifølge Brustugun er det vanskelig å forutse effekt og bivirkninger før behandling startes opp.
– Men antallet mutasjoner anses som avgjørende, og vi ser at svulstene som har best effekt av immunterapi gjennomsnittlig har høyere mutasjonsindekser. Når en stor andel av genomet er ødelagt, blir cellene mer fremmed for kroppen. Da skjønner immunsystemet at noe er feil. Så kort forklart: Jo større andel mutasjoner i kreftsvulstene, jo større sjanse er det for at immunterapien virker.
Ifølge kreftlegen gjøres det i dag mye forskning på potensielle biomarkører for å lettere kunne forutse hvilke pasienter som får effekt av immunterapi, og hvem som vil kunne få store og alvorlige bivirkninger.
– Samtidig ser vi at det er mange som ikke har markører som har effekt og motsatt.
