Løsningsarkitekt Dag Hammer og helsefaglig rådgiver Trude Nordby-Bøe i Direktoratet for e-helse fortalte deltakerne på Ehin-konferansen om sentral forskrivningsmodul. Foto: Vidar Sandnes

Jobber mot enhetlig forskrivningsstøtte med FSM

Med sentral forskrivningsmodul håper Direktoratet for e-helse å bidra til økt kvalitet i en e-reseptkjede som i dag har store utfordringer.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Torsdag gjestet helsefaglig rådgiver Trude Nordby-Bøe og løsningsarkitekt for e-resept Dag Hammer fra Direktoratet for e-helse Norges nasjonale e-helsekonferanse Ehin. De informerte om det pågående arbeidet med såkalt sentral forskrivningsmodul (FSM), et kommende verktøy som skal gi brukere av e-resept en integrert og moderne løsning som driftes sentralt av nasjonal tjenesteleverandør.

Alvorlige feil og mangler
Ifølge Nordbye-Bøe er det flere utfordringer med dagens e-resept-ordning som man håper FSM vil kunne være med å løse.

– Når jeg forteller tidligere kolleger at jeg jobber med e-reseptløsningene, lurer de på hvorfor? Er ikke den oppe og går og er en suksess? Og jo, det stemmer at over 90 prosent av dagens forskrivning skjer gjennom e-resepter, men det finnes også alvorlige feil og mangler som kan gå utover pasientsikkerheten, sa hun.

Blant annet er det i dag mer enn 400 000 pasienter som har doble resepter i reseptformidleren.

– Det er over 15 prosent av alle pasientene, og etter våre vurderinger bør det tallet ligge på rundt 2,5 prosent. Resten er uaktuelle doble resepter som burde være tilbakekalt. I verste fall kan dette føre til at enkelte pasienter tar doble doser, og det kan få alvorlige konsekvenser.

Nordbye-Bøe understrekte at man må få bukt med denne utfordringen før man kan innføre Pasientens legemiddelliste (PLL).

– Vi vil aldri kunne ha en sann PLL-liste før dette problemet er ordnet opp i, og vi tror FMS kan være et virkemiddel for å løse dette.

Varierende kapasitet hos leverandørene
E-resept på legemiddelfeltet er et komplekst felt i kontinuerlig endring som krever leverandører med kompetanse, kvalitet og ressurser på området. Ifølge den helsefaglige rådgiveren har dagens leverandører i varierende grad kapasitet til å innfri kravene myndighetene stiller til endringstakt for de digitale løsningene.

– Et eksempel var da Legemiddelverket (SLV) ville innføre endringer i Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) for kortere gyldighetstid på antibiotikaresepter. Vi får ikke innført disse endringene i e-resept fordi vi har noen leverandører som fortsatt ikke har fått innført endringene på deres side. Hvis vi da setter i gang dette tiltaket, kan vi potensielt få kronikere som ikke får hentet ut antibiotikareseptene sine når de har behov for lengre gyldighetstid. Nå har vi ventet i halvannet år på én leverandør, og vi vet fortsatt ikke når leverandøren kan prioritere dette. Det går utover alle i e-reseptkjeden.

– Faset ut av fastlegemarkedet
Løsningsarkitekt Hammer la ikke skjul på at informasjonen fra direktoratet kan virke som svartmaling av situasjonen, men påpekte at bildet vil kun males lysere ved hjelp av FSM.

– Vi kommer ikke utenom multidose i e-resept, som ble besluttet i 2013 og innført siden 2015. Direktoratet har utviklet forskrivningsmodulen, som var i bruk i ett av de store fastlegesystemene, men som har blitt faset ut av fastlegemarkedet utenfor vår kontroll. Utprøvingen er i praksis stoppet. Forsinkelsene skyldes manglende utvikling i elektronisk pasientjournal (EPJ). Apotekene har hatt klart støtte for multidose i e-resept lenge.

Men i praksis sender legene i dag faks, en løsning som er tungvint, unøyaktig og uten elektronisk dialog.

– Alle som utvikler for e-resept i dag må støtte multidosemeldingene. Dette blir ivaretatt av FSM, så de som velger å benytte seg av FSM-løsningen vil få dette integrert.

Ifølge Hammer går dagens utfordringer for multidose i e-resept på manglende utredelse av funksjonalitet, datakvalitet, manglende strukturerte data og utgåtte meldingsversjoner som brukes.

– Dette medfører dyr forvaltning. Gevinstene i FMS er at det er en moderne integrert løsning som driftes nasjonalt, og med et enhetlig brukergrensesnitt. Samtidig vil vi ha fleksibel og kontrollert utrulling av ny funksjonalitet.

– Vil øke pasientsikkerheten
Han mener innføringen av FSM ikke bare vil medføre tekniske fordeler, men også andre gevinster.

– Det skal øke pasientsikkerheten, det skal heve forskrivningskvaliteten, og det skal gjøre skifte av omsorgsnivå i behandlingen lettere. Og det skal gi sikker og effektiv behandling av legemiddelinformasjon.

Per i dag har FSM vært i gjennomføringsfasen siden februar 2018, og utvikling startet opp våren 2018.

– Skjermbilder og integrasjon er godt i gang, og seks leverandører planlegger utvikling og integrasjon mot FSM. Plan for oppstart for utprøvning i fastlegemarkedet vil være i fjerde kvartal 2020, og første kvartal 2021 for PLO-meldinger, sa Nordbye-Bøe.

Powered by Labrador CMS