Legemiddelmangel påvirker forsyningen til sykehusene

– Dette varesegmentet er kritisk for sykehusdriften, og som en forberedelse til Brexit har vi vært nødt til å kjøpe opp større partier til Norge for å sikre oss, forteller farmasøyt Anne Markestad til DM Pharma.

Upålitelige leverandører

Markestad er rådgiver for forsyningssikkerhet i Sykehusapotekene HF, og er for tiden leid ut til Oslo universitetssykehus for å jobbe ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret). Der overvåker hun legemiddelmangelen som berører spesialisthelsetjenesten.

Farmasøyten forteller om et generelt vanskelig legemiddelmarked med leverandører som ikke er pålitelige. For spesialisthelsetjenesten er dette kritisk.

– Det har vært ustabile leveranser på methotrexat i hele den vestlige verden. Vi har også slitt med levering av Etoposid, der vi ikke har langvarige leveranser. Det er stor mangel på fludarabin i Europa, og vi venter på en levering fra USA, ettersom den eneste leverandøren i Europa har full produksjonsstans.

Må flytte til annet EU-land

Farmasøyten forteller at sykehusene for tiden opplever stor mangel på generiske cytostatika (cellegift) til injeksjon.

– En av de store leverandørene innen dette markedet, Accord produser mange av sine produkter i India. Disse sendes i «nude vials» til England før de får etikett og batchfrigjøring der. Etter Brexit må denne jobben flyttes til et EU-land. Det er slik problematikk vi er redde for at brexit kan bringe med seg.

Fyller opp varelagre

Gjennom sykehusene sin nåværende grossistkontrakt står Markestad og kollegene fritt til å fylle opp et legemiddellager med en verdi opptil 20 millioner kroner ved behov.

– Det er et lager som vi kan bestemme over, og der vi styrer hvilke varer som går inn og ut. Avgjørelse tas basert på hva som er mest kritisk for sykehusene til enhver tid.

Norske sykehus er ifølge Markestad i stor grad avhengig av ureg-markedet for legemidler, altså legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Europa.

– Vi foretrekker å kjøpe slike preparater fra England, for da er det lettere å forstå pakningene og pakningsvedleggene enn hvis vi må kjøpe fra de baltiske landene eller Hellas. Brexit vil begrense mulighetene for å kjøpe ureg fra England, samt at en generell uro i legemiddelmarkedet i Europa vil påvirke vår mulighet til å kjøpe ureg fordi dette markedet er å anse som spotmarkedet i Europa. Etter Brexit får England status som tredjeland på nivå med Sveits. Sykehusinnkjøp kan ikke lenger formidle avtaler på levering av ureg varer fra England, forklarer Markestad.

Hun mener det nå foregår en vill kamp i EU for å få flyttet varer over landegrensene.

– NHS i England har pålagt sykehusene å bygge opp seksukers lager i påvente av Brexit. De utfordringene vi nå ser vil kunne vokse seg ekstra store på grunn av Brexit.

Utfordrende batchfrigjøring

Hun frykter for den praktiske håndteringen av legemidler i England dersom en no-deal brexit blir realitet.

– Det vil føre til uorden i tollsystemene, og varetransport vil ta lenger tid. Det andre er batchfrigjøring. Ved en no-deal brexit vil England bli et tredjeland på nivå med Sveits, og legemiddelselskapene må ordne ny batchfrigjøring innad i EU. De kommer til å være opptatt av å få flyttet mest mulig varer før Brexit, og hvor store forsinkelser disse prosessene vil føre til er vanskelig å si noe om ennå, sier hun.

Irland utfordrer England

Et interessant aspekt Markestad har latt seg bemerke er at Irland nå posisjonerer seg som et alternativ til England for å få varer inn i EU.

– Irland er et land som sitter på mye kompetanse innen produksjon og kvalitetssikring. Jeg leste nylig at indisk legemiddelindustri nå vurderer å flytte batchfrigjøringen fra England til Irland, sier hun.

Når det gjelder den generelle mangelsituasjonen på legemidler, mener Markestad det er vanskelig å skille mellom hva som er generell uro i det globale legemiddelmarkedet, og hva som skyldes andre faktorer.

– Men vi ser jo at implementeringen av EUs forfalskningsdirektiv har ført til betydelig uro. Brexit vil komplisere dette bildet, og når uroen når et visst nivå, vil vi miste oversikten, frykter hun.

Mangler logistikkoversikt

– Opplever dere flere av mangelsituasjonene som uventede?

– Ja, vi ser ofte at det kommer uventede varsler om forsyningsvansker. Ikke alle leverandørene har like god oversikt over logistikk bakover i forsyningskjeden, og det kan plutselig oppstå alvorlige og uventede saker. Disse trenger ikke nødvendigvis ha noe å gjøre med brexit eller forfalskningsdirektivet. Ofte oppgis bare forsinkelser i produksjon som grunn.

Betydelige leveringsproblemer

Selv om Markestads hovefokus er forsyningssikkerheten til sykehusene, ser hun at mangelsituasjonen i like stor grad går utover vanlige apotekkunder.

– Akkurat nå er det betydelig leveringsproblemer. Som et eksempel er det per i dag tomt for Sobril tabletter i alle styrker, alle pakninger av Paralgin Forte, og det har nylig vært mangel på Imovane i noen pakninger. Dette går hardt utover de vanlige apotekene.

Apotekmangel kan gi sykehusinnleggelser

Hun påpeker at mangelsituasjonen har fått en ny dimensjon de siste dagene i forbindelse med multidose-saken og leveringsproblemene til Norsk Medisinaldepot (NMD).

– Imidlertid er det slik at apotekene er tomme for de samme medisinene som NMD ikke fikk levert i multidoseposene. Dette er utfordrende for primærapotekene også. Dersom de ikke løser oppgavene sine på en god måte får vi pasientene inn i sykehusene og dette vil gi ekstra belastning på sykehusdriften også.