
– Mangelsituasjonen har blitt verre
Bransjeorganisasjonene er bekymret for de mange mangelsituasjonene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
FELIX KONFERANSESENTER/OSLO: – Vi har lært at om vi kommer i en vanskelig situasjon, så er det ikke sikkert vi får hjelp, sa Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk (SLV) da han holdt åpningsinnlegget under DM Pharmas frokostseminar om legemiddelmangel onsdag.
Madsen viste til at det er registrert over 1000 mangler per i dag, og at flere land i Europa har innført forbud mot parallellimport – med Storbritannia sist ut.
– Foreløpig har vi beregnet at samfunnskostnadene kan ligge på rundt 300 millioner kroner, sa Madsen.
Fagdirektøren viste til at det nå er «fullt trykk» på å følge opp legemiddelberedskapsutredningen fra Helsedirektoratet som kom i sommer.
– Mangelsituasjonen har blitt verre, men vi var relativt tidlig ute i Norge med systemer for å takle disse problemene. Så får vi bare håpe at det blir bedre.
– Kamp innad i selskapene
Seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustrien (LMI) sa i sitt innlegg at industrien ikke har noe ønske om å ha mangelsituasjoner.
– Det betyr både tapt salg, tapt omdømme, og kan gi erstatningskrav, så det er en uønsket situasjon.
Ulltveit pekte på at liten tilgang til legemidler også skaper utfordringer internt i selskapene.
– Dette er også snakk om en kamp innad i firmaene. Når råvaremangel fører til lavere produksjon, betyr det at det ikke er mulig å få dekket hele markedsbehovet. Da blir det en stor logistisk jobb å finne ut hvilke pasienter og land som skal få legemidler.
Ulltveit trakk også frem avregistrering av legemidler.
– Dessverre har det blitt avregistrert en del legemidler. Lav lønnsomhet og lite interesse er et problem. Senest i går hørte jeg om et selskap som kjemper for å holde et legemiddel på markedet. Heldigvis opplever selskapene at Legemiddelverket kommer dem i møte, for eksempel på pris.
– Tre ansatte jobber med legemiddelmangel
– Vi frykter brexit og jobber med å finne alternative forsyningskilder, sa Øyvind Askim i Legemiddelgrossistforeningen.
Askim, som også er juridisk direktør i Apotek 1 Gruppen, oppga at apotekkjeden har tre ansatte som utelukkende jobber med å håndtere mangelsituasjoner. Grossistene er kritiske til reguleringsforslagene som HOD la på høring i oktober.
– Man kan ikke skaffe legemidler ved å regulere seg frem til det. Planøkonomi er ikke en god løsning, vi må bruke markedsmekanismene som finnes, sa Askim.
Han advarte mot sterk regulering av hva grossistene kan gjøre med varer som tas inn i landet. Han var også oppgitt over manglende forutsigbarhet for grossistene:
– Vi kan ikke ta inn utenlandske pakninger og så kommer de norske samtidig på samme pall, selv om de ikke var ventet før om flere uker. Hvis vi ikke blir kvitt de utenlandske pakningene, så blir det tap for oss.
Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, pekte på at det trengs flere tiltak.
– Vi snakker ikke om å finne en løsning. Vi trenger mange løsninger på mange delproblemer, sa Tysnes i sitt innlegg.