– Mangelsituasjonen skaper utrygghet i befolkningen

–      I 2018 hadde vi 684 tilfeller av legemiddelmangel i Norge. Det var en kraftig økning fra 2017, som igjen så en kraftig økning fra 2016. Det som er enda mer bekymringsfullt er at vi allerede i februar i år var oppe i 363 mangelsituasjoner, sa Geir Jørgen Bekkevold (Krf), som nylig tiltrådde som ny leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. Han gjestet tirsdag et frokostmøte om legemiddelmangel i regi av Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk selskap.

– Reell og alvorlig legemiddelmangel
Bekkevold påpekte at noe av årsaken til den store økningen ligger i bedre systemer for innmelding av mangelsituasjoner.

– Men vi står overfor en reell og alvorlig legemiddelmangel, og råstoffmangel, produksjonssvikt og feilberegning av tilbud og etterspørsel er viktige årsaker til de problemene vi ser i dag.

– Legemiddelforsyningen er sårbar
Komitélederen understrekte at man i 70 prosent av mangelsituasjonene løser utfordringene ved å tilby tilsvarende legemidler fra andre produsenter eller pakninger fra utlandet.

– Men vi kommer ikke unna at mangelsituasjonen skaper utrygghet i befolkningen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (Dsb) rapport fra 2018 har pekt på alvorlige beredskapsproblemer i Norge. Legemiddelforsyningen er sårbar, og vi er i dag helt avhengige av import fra utlandet. Vi har også svært begrenset lagerhold med dagens situasjon, sa Bekkevold.

Håper tiltak blir ivaretatt i rapport
Bekkevold viste til at helsemyndighetene kan stille krav til økte beredskapslagre, men at dette ikke vil kunne løse utfordringen med legemiddelmangel.

– Men det vil kunne gi oss bedre tid til å finne løsninger. Dette er ett av flere forslag som ble stilt fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter i forkant av høringen i forrige uke, og selv om disse forslagene ikke skulle bli vedtatt i Stortinget, så vil de bli tatt med videre inn i arbeidet med denne problemstillingen. Helsedirektoratet kommer med en rapport om legemiddelberedskapen før sommeren, og vi kan jo håpe at disse syv forslagene blir ivaretatt i den rapporten.

Varierende varslingspraksis
Samtidig mener Bekkevold varslings- og analyseverktøy er viktig for å håndtere mangelsakene som stadig kommer, og påpekte viktigheten av at legemiddelprodusentene melder inn om mulige mangelsituasjoner tidlig.

– Her ser vi varierende praksis, og det må diskuteres om vi skal stramme inn regelverket. Når det gjelder analyseverktøy, så har vi god oversikt over hvor mange mangeltilfeller vi står overfor, men denne oversikten sier lite om hvor alvorlige manglene er. Her trenger vi en forbedring og bedre kunnskap for å forebygge alvorlige mangelsituasjoner.

Ønsker mer sykehusproduksjon
Større produksjonskapasitet ved norske sykehus ble også trekt frem.

– Vi har i dag småskala serviceproduksjon ved flere sykehus, men den kapasiteten bør utvides. Gjennom egenproduksjonsordningen bør vi i større grad enn i dag prioritere produksjon av medisiner på sykehusene.

Stortingsrepresentanten håper at Helsedirektoratets rapport ikke bare vil forklare hvilken situasjon vi står i, men også er tydelig på hvilke tiltak vi kan gjennomføre.

– Vi ser mange stortingsmeldinger som er gode på å beskrive situasjoner, men som mangler gode tiltak. Vi vet veldig mye om legemiddelmangel allerede, så kom med tiltakene, sa Bekkevold.