Mener flere leverandører vil redusere mangelrisiko

– Én ting bekymrer oss særlig – nemlig pasientsikkerheten. Som pasientorganisasjon blir vi gjerne opptatt av våre egne smale interesser, men vi har forsøkt å heve blikket betraktelig, og ser ikke på situasjonen kun for våre 230 000 stoffskiftesyke i Norge, sa Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet, da han gjestet et frokostmøte om legemiddelmangel tirsdag.

– En tid for uforutsette hendelser
Han pekte på at man de siste årene har sett en samfunnstrend og en tid for uforutsette hendelser.

– Brexit-situasjonen og Trump som USAs president var det få som kunne se for seg for noen år siden. Et hjemlig eksempel er at man allerede i fjor solgte flere nye el-biler enn tradisjonelle bensin- og dieselbiler. Det hadde man ikke trodd for mange år siden. På samme måte hadde vi nok ikke trodd at vi skulle stå her i dag og diskutere tidenes største legemiddelmangel, sa Kjær.

Ifølge Kjær vil pasientene, uavhengig av om en mangelsituasjon løses eller ikke, få en følelse av at noe er usikkert og utrygt.

– Det oppstår en fortvilelse dersom dette skjer gjentatte ganger med en pasient, og det skjer noe med trygghetsfølelsen som befolkningen skal ha. Det er den emosjonelle siden av det. Rent praktisk står vi overfor en situasjon der legemidler ikke er tilgjengelig over en lengre periode.

– Samfunnsøkonomisk innvirkning
Dette kan ifølge generalsekretæren gå hardt utover eksempelvis stoffskiftesyke.

– Det vil ikke ta altfor lang tid før det blir vanskelig å komme seg opp om morgenen, gå på jobb og ha omsorg for egne barn. Vi vil se økning i egenmeldinger og sykemeldinger, og i tillegg til å påvirke både barns og ektefelles hverdag, så vil det også gå utover det sosiale apparatet, med tap av kontakt med venner og bekjente. På lengre sikt vil vi se en samfunnsøkonomisk innvirkning.

Gjentakende og lange mangelsituasjoner
Kjær pekte tilbake på 2016, da det oppstod en større mangel på hovedmedisinen for stoffskiftesyke.

– Dette var kritisk nok, men i begynnelsen av 2017 fikk vi enda en mangelsituasjon for en tilleggsmedisin som gikk utover rundt 8000 stoffskiftepasienter. Nok en mangelsituasjon for hovedmedisinen skjedde rett før jul 2017, og varte til langt uti 2018. i 2019 ser vi nok en mangel på samme tilleggsmedisin. Vi ser altså gjentakende og lange mangelsituasjoner, og dette gir pasientene en forringet livskvalitet.

– Større markedsandeler med like rammebetingelser
Stoffskifteforbundet mener en av de viktigste tiltakene for å motvirke legemiddelmangel er å ha flere leverandører på samme virkestoff.

– Ved å ha minimum to leverandører vil vi ikke ha alle eggene i én kurv, og vil dermed redusere risikoen for mangelsituasjoner. At reserveleverandører kun skal levere og stille opp når det oppstår mangel er ikke greit for indsutrien. Hvor lenge vil de være interessert i å kun ha en liten prosent av markedet. Flere leverandører bør heller få større markedsandeler med like rammebetingelser, mener han.

Vil ha flere terapier på blåresept
Kjær mener en annen løsning kan være flere terapeutiske løsninger tilgjengelig.

– I dag tilbys de aller fleste av pasientene med lavt stoffskifte standard behandling. Det gir økt sårbarhet i legemiddelforsyningen, og vi bør se på muligheter for å skyve flere over på andre typer behandlinger. Så vi mener vi må jobbe mot å få flere terapier over på blåresept.

Behov for lovendringer
Generalsekretæren pekte avslutningsvis på at han er forundret over at man i dag sitter med et nytt sett med problemer, men fortsatt benytter seg av gamle verktøy.

– Tar du med el-bilen din på et ordinært verksted, vil du ikke få bilen din reparert. Jeg håper vi ikke kommer i en liknende situasjon for legemiddelmangel, der vi prøver å løse problemet med feil verktøy. Det er lovendringer som skal til som er fullt mulig å gjennomføre i denne flertallsregjeringen. Jeg håper vi ikke sitter og diskuterer det samme om tre år.