Norsk studie på IgG-antistoffer publisert i Science Immunology

Artikkelen ble publisert fredag, og forskningen har ifølge forskningsgruppeleder og professor Jan Terje Andersen avslørt betydningen av IgG3-antistoffet. Forskningsprosjektet er gjort i samarbeid med laboratoriet til Leo James ved MRC Laboratory of Molecular Biology i Cambridge i England.

Andersen sier til Dagens Medisin at forskerne hatt ganske høye ambisjoner om hvor forskningen skulle publiseres, med tanke på dataene som har blitt generert.

– Den effekten vi observerer gjennom forskningen er banebrytende, sier han.

Utfordrer tradisjonell lærdom
Professoren påpeker at det har vært mye fokus på antistoffer gjennom pandemien, og spesielt IgG-antistoffer (Immunglobulin G).

– Vi mennesker produserer fire forskjellige IgG-er, somg år gjennom blodbanen vår hele tiden. De reflekterer på en måte et repertoar over hva man har vært utsatt for. Disse antistoffene genereres enten gjennom naturlige infeksjoner eller vaksinasjon, forklarer Andersen.

Forskerne har gjennom studien sett på hvordan de fire ulike subklassene av IgG-antistoffer beskytter oss mot virusinfeksjoner.

– Vi har studert biologiske mekanismer, som vi har jobbet med i en god del år, og som er noe utenom det tradisjonelle. Én av disse mekanismene ble oppdaget og publisert av vår samarbeidspartner ved MRC Cambridge for cirka 12 år siden. Da den ble publisert, brøt den med dogmer og lærebokstoff, sier Andersen.

– Hvorfor det?

– Den generelle læreboksetningen har vært at antistoffer beskytter oss på utsiden av kroppens celler. Antistoffer lages, og bindes til patogenene som settes sjakk matt. Dette hindrer virusene å komme seg inn i cellene. Hele målet til viruset er å komme seg inn i cellene, dra nytte av maskineriet, lage flere kopier av seg selv, frigjøre disse og spre dem til flere celler. Og lærebøker skriver fortsatt i dag at dersom viruset først har kommet seg inn i cellen, så har ikke antistoffer noe mer de kan få gjort med det.

– Endrer kunnskapsgrunnlaget
Det de norske forskerne og Leo James ved MRC Cambridge har jobbet med i et drøyt tiår, er å få forståelse for en mekanisme der antistoffer kan beskytte på innsiden av cellen.

– Og dette gjelder ikke bare immunceller, men så og si alle celler i kroppen vår. Dette kan skje på to måter: Inni vesikler (bobler) inne i cellene, der viruset kan stoppes, eller helt inne i cellens indre.

Andersen mener dette endrer kunnskapsgrunnlaget for hvordan vi forstår hvordan antistoffer som genereres kan beskytte oss mot alvorlige virusinfeksjoner.

– Og den kunnskapen kan benyttes når man designer antistoffer som brukes i behandlingen av virusinfeksjoner.

Lang hals gir bedre beskyttelse
Gjennom studien har forskerne vist at IgG3-antistoffet er overlegent de andre IgG-antistoffene, når det gjelder å beskytte oss mot virusinfeksjoner.

– Videre har vi gått grundig til verks for strukturelt se på og «dissekere» IgG3, for å finne ut hva som gjør det unikt og beskytter så godt. Det vi har funnet ut er at det har en veldig lang hals, som gjør det fleksibelt og gir det større frihetsgrad. Dermed kan det binde seg til og engasjere virus på en effektiv måte, og aktivere mekanismene vi har jobbet med, som alle har i sin kropp.

Kan få betydning for legemiddelutvikling
Andersen mener kunnskapen potensielt kan brukes i utviklingen av nye antistoff i fremtiden.

– Når det gjelder antistoff-terapi, har vi snart tusen monoklonale antistoff i klinisk utvikling, og over hundre er godkjent. Vi utvikler antistoff mot langt flere indikasjoner enn før. Tidligere var fokus rettet i stor grad mot behandling av betennelsessykdommer og kreft, men nå utvikles det antistoff-behandling mot en lang rekke ulike sykdommer, inkludert infeksjonssykdommer, som både virus og bakterier, og sistenevne siden det er økt grad av antibiotikaresistens.

Men det finnes utfordringer. Andersen påpeker at man får en boost i beskyttelsen når kroppen naturlig lager IgG3, men at dette er en forbigående fase.

– Spørsmålet er hvordan vi skal kunne bevare IgG3-responsen i en vaksine eller antistoff-terapi. Fortsatt er det IgG1 som er det dominerende antistoffet. Men det hadde vært interessant om man klarer å lage vaksiner som i en større grad drives av en langvarig IgG3-respons, sier han.

Forskerne er allerede i gang med å studere disse funnene videre.

– Jeg tror våre funn vil kunne åpne nye dører. Vi er allerede godt i gang med å samle ytterligere kunnskap som ikke er publisert ennå. Dette har potensial ikke bare innenfor infeksjonsmedisin, men også innen andre indikasjoner. Jeg tror dette kan bane vei for design av antistoffer som er skreddersydd for optimal forebyggende eller terapeutisk effekt.