Rønnaug Larsen, leder i Norges Farmaceutiske Forening. Foto: Per Corneliussen
Ønsker god infrastruktur og tilgang til helsedata
Farmaceutene peker i sitt innspill til den kommende handlingsplanen for kliniske studier på behovet for infrastruktur og tilgang til helsedata som er tilpasset morgendagens behandlingsløsninger.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
En rekke instanser har sendt inn sine innspill til regjeringens kommende handlingsplan for kliniske studier.
Fokus på kostnadskontroll
Rønnaug Larsen, leder i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) skriver i foreningens innspill at man tidligere har skaffet kliniske studier til Norge gjennom gode kontakter i kliniske miljøer.
«Dagens fokus på kostnadskontroll har ført til at spesielt legemiddelindustrien nå ser etter høyt nivå på kvalitet og leveranse når de skal velge utprøvningssted – ikke bare når det gjelder nye studier, men også hvilke tidligere erfaringer man har med utprøvningsstedet».
Hun peker videre på at behovet for tilgang til helsedata og omhandler tilgang til molekylærbiologiske/genetiske markører.
«Eksempelvis retter flere nyere kliniske studier seg mot spesifikke genmutasjoner – noe som forutsetter rask tilgang til gentesting».
– Lengre beslutningstider
Larsen mener også kliniske studier må være en integrert del av pasientbehandlingen og en integrert del av sykehusenes infrastruktur.
«Ulike lands refusjonsmyndigheter ser vanligvis til status i utprøvningslandet, da utprøvningslandet anses for å ha lengst brukserfaring med produktet. Tilbakemeldinger blant våre medlemmer er at Norge oppfattes, også innad i norsk legemiddelindustri, til å ha lengre beslutningstider tilknytter refusjon/finansiering enn andre land. Dette i tillegg til å være et lite marked slår negativt ut i en beslutningsprosess om hvor studier skal legges», skriver hun.
– En del av arbeidshverdagen
Som i mange andre innspill til handlingsplanen legger også Farmaceutene vekt på behovet for egne prosjektkoordinatorer som kan fasilitere stadig mer komplekse studier som krever samhandling og koordinering.
«Det må i tillegg gis incentiver for utprøvende personell for eksempel i form av øremerkede ressurser, slik at kliniske studier blir en del av arbeidshverdagen og ikke noe som kommer som tilleggsbelastning i en allerede travel jobbhverdag. Her kan det for eksempel utvikles aktivitetsindikatorer som inngår som en del av forskningsfinansieringen».
