Oppdaterer gjeldende anbefaling for hiv-legemidler

Da de oppdaterte hiv-retningslinjene for 2019 kom tidligere i år, var ikke anbudsvinneren fra fjorårets hiv-anbud med på listen over anbefalt 1.linjebehandling. Nå har Sykehusinnkjøp revidert sin anbefaling basert på de nye retningslinjene.

«LIS hiv spesialistgruppe anbefaler å bytte til rimeligste kombinasjon. Dersom den rimeligste kombinasjonen ikke kan brukes av medisinske årsaker, skal det begrunnes i pasientens journal. Det kan ses hen til nye faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv 2019», skriver Sykehusinnkjøp i sin anbefaling, og skriver videre at rangeringen under «Alternative kombinasjoner» skal følges.

– Dette har vi vært kritiske til
Både fagmiljøer og pasientorganisasjonen Hiv Norge kom med krass kritikk av anbud på hiv-legemidler i forkant og etterkant av implementeringen av anbudsordningen. Kritikk har også kommet fra legemiddelfirmaene, og GSK har vært et av selskapene som har engasjert seg.

– Hvilke tanker har dere om at fjorårets anbudsvinner i hiv-anbudet ikke lenger er på listen over anbefalt 1. linjebehandling? Hvorfor tror dere dette er tilfelle?

– Intergasehemmere har de siste årene vært den foretrukne behandlingen. Darunavir – fjorårets anbudsvinner og en såkalt «proteasehemmer»– er et bra produkt og har vært et svært viktig trinn i utviklingen av hivmedisiner. Sammenlignet med de moderne integrasehemmerne, har imidlertid ikke darunavir den samme effekt, bivirkningsprofil eller risiko for interaksjoner med andre medisiner, sier infeksjonslege og medisinsk rådgiver i GSK Norge, Reinhardt Flø.

Allikevel ble darunavir og de moderene integrasehemmerne likestilt i fjorårets anbud.

– Dette har vi vært kritiske til. Vi synes det er positivt at de nye retningslinjene også anerkjenner forskjellene, sier han.

– Åpner for fleksibilitet
– Ser dere nå for dere implikasjoner for gjeldende og nytt hiv-anbud?

– Sykehusinnkjøp har nå oppdatert gjeldende anbefaling hvor de anerkjenner de nye retningslinjene. Dette åpner for fleksibilitet i valg av behandling, og vi tolker det slik at klinikerne nå kan velge å følge de nye retningslinjene med gjeldende anbudsrangering som utgangspunkt. Dette er positivt, da norske hivpasienter nå slipper å bytte til en behandling som land vi normalt sammenligner oss med ikke lenger bruker.

GSK mener det også bør legges opp til større grad av frihet til å velge mellom preparater på rangeringslisten, da det også er vesentlige forskjeller mellom de ulike integrasehemmerne.

– Med den endringen vi ser i retningslinjene, og ved at Sykehusinnkjøp anerkjenner disse, ser vi positivt på at neste anbudsrunde ikke vil definere proteasehemmere og integrasehemmere som «faglige likeverdige». Retningslinjene viser til forskjeller mellom de ulike produktene, blant annet i risiko for resistensutvikling og interaksjoner. I valg av hiv-medisin peker de også på viktigheten av å vurdere risiko for utvikling av bivirkninger i et livsløpsperspektiv, administrasjon og viktigheten av god etterlevelse. Vi håper derfor at dette tas hensyn til i anbudet, slik at det ikke blir et rent prisanbud, sier Flø.

– Dette er ikke pasientvennlig
– Hvordan ser dere på anbud på hiv-legemidler på generelt grunnlag? Hva har fungert, og hva har ikke fungert?

– Hivinfeksjon krever livslang behandling. I tillegg til effekt hos den enkelte pasient, kan behandlingen ha konsekvenser for folkehelsen (smitte og resistensutvikling). I behandlingen av hiv må det derfor tas hensyn til både pasientens og samfunnets perspektiv. Anbud er et effektivt verktøy for å få ned legemiddelkostnadene, og det kan potensielt hjelpe til med standardisering av behandlingen og dermed sørge for et likt behandlingstilbud uavhengig av bosted.

Imidlertid mener Flø og GSK at anbud egner seg dårlig som innkjøpsform for legemidler til behandling av kronisk syke pasienter.

– Vi har også sett at mange nye produkter ikke har blitt tilgjengelig for norske pasienter som følge av anbudet. For at anbud for hiv-medisiner skal gi de forespeilede besparelsene, må det legges opp til «tvunget» bytte til ny behandling for velregulerte pasienter etter hver anbudsrunde, potensielt årlig. Dette er ikke pasientvennlig. Dette anerkjennes også av retningslinjene, som sier at valg av behandling må sees på i et livsløpsperspektiv.

Han mener bytte innebærer en risiko for den enkelte pasient, men også for samfunnet, ved at potensielt dårligere etterlevelse kan medføre økt smitte og resistensutvikling.

– I tillegg vil bytte i seg selv kreve ressurser som økt oppfølging, tilbakebytte, potensielle nye bivirkninger, mangel på effekt med mer – og dette er en kostnad som det ikke tas høyde for i anbud. På sikt vil ikke bytte etter hver anbudsrunde være bærekraftig, og ressursene i spesialisthelsetjenesten må brukes på mest mulig effektiv måte, spesielt når vi ser på utfordringene vi kommer til å møte i årene som kommer.

Ønsker andre innkjøpsmodeller enn anbud
GSK ønsker nå at Sykehusinnkjøp går fra et ensidig prisfokus til et fokus på kostnader sett i forhold til effekt.

– Av og til kan en dyrere og bedre behandling være den rette investeringen, og andre ganger ikke. Vi vet at dette er noe Sykehusinnkjøp jobber med, og i deres nye strategi nevnes det at de blant annet at de ønsker å ta i bruk andre innkjøpsmodeller enn anbud. For hiv-området mener vi forhandlinger og/eller «blåreseptmodell» (samme metodikk som for generell refusjon) vil være den beste løsningen. Dette vil sikre en akseptabel pris på alle produkter, gi fleksibilitet i valg av behandling, rask tilgang til nye produkter og kontinuitet i behandlingen, konstaterer Flø.