Presenterte immunterapiens historie

– I 2018 fikk forskere bak sjekkpunkthemmere, et viktig gjennombrudd for immunterapien, nobelprisen i medisin. Men eksempler på immunterapiens beskyttelsesmekanismer mot utvikling av kreft kan finnes langt tilbake før moderne tid, forklarte Simer Száva Bains under sitt foredrag på Farmasidagene torsdag.

New York City på 1890-tallet
Hun jobber som lege i spesialisering innen onkologi på Ahus, og forsker deltid som postdoktor innen immun-onkologi. Ifølge Bains finnes det dokumentasjon helt tilbake til oldtidens Egypt på kreftsvulster som har gått tilbake av seg selv, enten spontant eller etter feberepisoder. Men det var først i New York City på 1890-tallet at ideen om å bruke pasientens eget immunforsvar for å bekjempe kreft virkelig begynte.

– En ung sosietetskvinne fikk bekreftet sarkom i hånden som en kirurg skulle behandle. Suksessraten var kun ti prosent, og for denne unge kvinnen hadde ikke behandlingen effekt. Hånden ble amputert, men sykdommen eksploderte i kroppen, og pasienten døde bare 18 år gammel, fortalte Bains.

Flere kurert av bakteriebehandling
Legen ønsket å finne en bedre behandling, og gjennomgikk alle tilfeller av sarkom i regionen 15 år tilbake i tid. Da fant han en klar sammenheng mellom pasienter som hadde hatt hudsykdom og som hadde blitt kurert for kreft.

– Legen ville teste hypotesen, og lagde sin egen bakterieblanding som han testet i over tusen pasienter. Behandlingen viste god effekt og forbigående tilbakegang hos mange, og noen ble også kurert. Men denne legen var nok forut for sin tid, og visste ikke hvordan denne behandlingen fungerte. På samme tid kom strålebehandling og cellegift inn i kreftbehandlingen, og immunterapien ble glemt.

Derfor kalles gjerne perioden fra 1900-1980-tallet for mørketiden i immunterapiens historie, ifølge Bains.

– For på 80-tallet kom renesansetiden, og det ble bedre forståelse for hvorfor denne behandlingen hadde fungert 100 år tidligere. Det ble utviklet viktige vaksiner, blant annet BCG-vaksinen, som man så hadde antitumor-effekter. Den dag i dag brukes fortsatt BCG-vaksinen mot overfladisk blærekreft.

Smarte kreftsvulster
I 2011 kom det store gjennombruddet, da de første sjekkpunkthemmerne kom på markedet.

– Disse produktene benytter kroppens egne beskyttelsesmekanismer mot autoimmunitet, og virker i samspill med immunsystemet. Kreftsvulstene er nemlig smarte, og når de blir gjenkjent av t-cellene i immunsystemet oppjusterer de såkalte sjekkpunkter som gjør at t-cellene ikke gjenkjenner kreftcellene som farepunkter. Men ved hjelp av antistoffer som binder seg til molekylene i kreftcellene blir de oppdaget og angrepet av t-cellene.

Kombinasjonsterapi
Sjekkpunkthemmeren ipilimumab ble godkjent av FDA i 2011, og i 2014 kom de første PD1-hemmerne på markedet.

– Med sjekkpunkthemmerne oppnådde man en responsrate på rundt 20 prosent, og med PD1-hemmerne rundt 40 prosent. Ved å bruke disse hemmerne i kombinasjonsterapi har man oppnådd opp mot 60 prosent responsrate.