Slik jobber sykehusapotekene med immunterapi

Det forklarte klinisk farmasøyt Maria Larsen ved Rikshospitalet da hun gjestet Farmasidagene på Ullevaal Meet i Oslo torsdag.

– Jeg har blitt bedt om å snakke om hvilke utfordringer sykehusapotekene har med immunterapi. Men har vi egentlig noen utfordringer? Vi har ikke leveringsproblemer, men vi har et vesentlig problem med immunterapi som skiller seg fra andre legemidler, sa Larsen innledningsvis.

Annerledes struktur
Det viktigste skillet mellom tradisjonelle legemidler og immunterapi er ifølge molekylstrukturen.

– Ser vi på bilder er molekylene for vanlige legemidler ganske oversiktlig, mens de for immunterapiene er helt kaos. Vi kan sammenligne det med at vanlige legemidler er en sykkel, mens immunterapien, antistoffet, i den andre enden er et jagerfly. De er mye større og mye mer komplekse.

Jo mer komplekse legemidlene er, jo mer forsiktig må apotekansatte være i håndteringen av dem.

– Hvis antistoffet er en hjemmestrikket ullgenser, må man være veldig forsiktige med å følge vaskeanvisningene. Hvis ikke blir genseren krympet, tovet og nuppete, og vi sitter ikke igjen med den genseren vi i utgangspunktet ville ha. Samme prinsipp gjelder for immunterapiene vi behandler i sykehusapoteket.

Unngå skumdannelse
Siden immunterapi har blitt en vanlig del av hverdagen ved sykehusapotekene, har Larsen blant annet blitt ekspert på kjøleskap.

– Hvis kjøleskapet som huser legemidler for millioner av kroner ryker, må vi vite hva vi skal gjøre. Antistoffer er proteiner, og er mer sensitivt enn mye annet. Den kan raskt forandre form og struktur, og vi må tilsette legemidlene sakte i hetteglass og infusjonsposer, rotere og ikke rise, slik at vi unngår skumdannelse.

3D-strukturen i antistoffene er essensielt for effekten av legemidlet, og legemidlene kan raskt forandre kjemisk eller fysisk struktur.

– Skjer det feil i behandlingen av andre legemidler, er det lettere å kaste det og starte på nytt. Det er ikke like lett å kaste en årslønn i søpla.

Usikkert om filtrering
I tillegg til forsiktig håndtering er filtrering av legemidlene en mulighet.

– Hadde det vært opp til meg hadde vi filtrert alle legemidlene, men ikke alle legemidlene tåler å filtreres, og vi vet ikke nok om hvilke det gjelder. Det handler også om hvilke typer filter vi bruker. Et spørsmål til industrien er om ikke legemidlene kan pakkes litt mer robust. Ikke alle er klare over at disse produktene må håndteres forsiktig, og sykepleiere på post kan bli sure og irriterte om det kommer partikler i infusjonssettet.

Manglende kunnskap om lagring
Larsen pekte også på at det kan være utfordrende å lagre de såkalte mab-ene. Disse antistoffene har høy konsentrasjon av virkemiddel i en sprøyte som settes subkutant. Kjøleskapene på sykehusapotekene har ofte bedre temperaturkontroll enn det pasientene har i sitt kjøleskap hjemme.

– Når pasienter da får med seg for eksempel Humira hjem for tre måneder av gangen, og det omtrent garantert blir frost i kjøleskapet i løpet av døgnet, er ikke det gunstig for preparatet. Men det forskes på dette, for kunnskap om god håndtering mangler fortsatt.