SLV: – Norske sykehus sjekker ut svært få legemidler
Legemiddelverket mener EU-kommisjonen har misforstått i hvor stor grad norske sykehus er involvert i verifikasjon av legemidler.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Vi var oppmerksomme på at dette brevet ville komme. Jeg deltar i en europeisk ekspertgruppe, og fikk på et av møtene en advarsel om det. Det var det også flere andre land som fikk, sier Line Saxegaard, som er legemiddelinspektør i Legemiddelverket (SLV).
I brevet fra Europakommisjonen datert 18. november i fjor fikk SLV kritikk for at kun én prosent av norske sykehus i oktober var tilkoblet verifikasjonssystemet for reseptpliktige legemidler. I sitt svar, datert 3. januar i år, skriver SLV at alle helseforetakene nå er tilkoblet, men at det fortsatt er noen avdelinger som mangler.
– Snakk om et fåtall produkter
Ifølge Saxegaard skal de aller fleste sykehusavdelinger nå være tilkoblet. Hun mener kritikken fra Europakommisjonen kan få situasjonen til å se verre ut enn den egentlig er.
– Kommisjonen var ikke klar over at norske sykehus sjekker ut svært få legemidler. De aller fleste legemidlene sjekkes ut av sykehusapotekene, i motsetning til i mange andre land der sykehusene sjekker ut de fleste legemidlene selv. For norske sykehus kan det være snakk om legemidler i en størrelsesorden som gjør at man ikke kan ta det gjennom sykehusapotek, for eksempel en pall med væske til dialyse. Det er derfor kun snakk om et fåtall produkter, sier Saxegaard.
Flere av de andre europeiske landene også fikk brev med kritikk fra kommisjonen, men brevene omhandlet ifølge Saxegaard vidt forskjellige problemstillinger.
– Når det for eksempel gjelder Frankrike, har de fått kritikk for å ikke ha koblet på noen av sine 22 000 primærapotek, sier hun.
Har vært behov for avklaringer
– Uavhengig av mengden legemidler sykehusene skal verifisere: Hvorfor var så få sykehus koblet til systemet i oktober, ti måneder etter at regelverket trådte i kraft?
– Vi kvalifiserte sykehusene for tilkobling en gang i vår. Fra vår side har det ikke vært spesielle grunner til å holde tilbake. Ut ifra det vi er informert om har sykehusene trengt tid til å få avklart hvem som skal være it-leverandør, og det er en forutsetning for avtalen mellom sykehusene og oss for å koble seg til systemet, sier Kai Mjaanes, daglig leder i verifikasjonsselskapet Nomvec.
Han forklarer at det eneste Nomvec har hatt behov for har vært en avklaring for sykehusene på hva som er riktig enhetsnivå for påkobling.
– Vi kan for eksempel ikke koble til Oslo universitetssykehus som en enhet, det blir meningsløst stort. Det er ulike behov basert på sykehusenes egenart. Noen er veldig store, som for eksempel Ullevål, og har behov for mange påkoblede avdelinger, mens andre klarer seg med færre. Totalt har det vært behov for tilkobling av cirka 70 sykehusavdelinger på landsbasis, sier Mjaanes.
– Sammenligne epler og pærer
Nomvec-sjefen er også av den mening at kritikken fra Europakommisjonen på mange måter er urettferdig, da den skjærer alle over en kam.
– De fleste legemidlene til sykehus går gjennom sykehusapotekene, som ble koblet på samtidig som primærapotekene. Kritikken fra kommisjonen rammer et fåtall produkter. 98 prosent av produktene håndteres av sykehusapotekene. Dette kommer ikke ordentlig frem når man sammenligner Norge med resten av Europa, der de fleste legemidlene går gjennom sykehussystemet. Det blir litt som å sammenligne epler og pærer.
