Vil ha flere farmasøyter i bydelene

– Vi bør ha minst én farmasøyt i hver bydel, kanskje til og med to i de største bydelene. Politikerne har satt farmasøytisk kompetanse på kartet, og vi anerkjennes for vår kunnskap mer enn tidligere, sa Julie Wendelbo, farmasøyt og prosjektleder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo kommune, da hun gjestet et temaseminar om legemiddelbehandling av eldre i regi av Apotekforeningen onsdag 6. februar.

Det er 15 bydeler i Oslo. Noen av bydelene jobber mye med riktig legemiddelbehandling, mens andre gjør det ikke, ifølge Wendelbo.

– Bydelene jobber med ulike budsjetter, og slik det er i dag sitter alle på sin egen tue. Vi jobber i et kronglete landskap, forklarte Wendelbo.

Må prate med pasientene

Hun ble i utgangspunktet ansatt ved utviklingssenteret for å gjennomføre legemiddelgjennomganger i kommunen. Wendelbo har stort sett jobbet med geriatriske pasienter, men gjør også legemiddelgjennomganger for pasienter innen psykiatri og pasienter med psykisk utviklingshemming.

– Det er så viktig å prate med pasientene om deres eget legemiddelbruk. Dersom du spør om hvordan pasientene tar legemidlene sine, så finner du ofte ut at de kanskje ikke tar legemidlene slik det står beskrevet i ordinasjonskortet.

Ved legemiddelgjennomganger gjøres fysisk og psykisk kartlegging av pasienten, og det gjennomføres tverrfaglige møter på fastlegens kontor. Der kan pasienten være med eller ikke. Pasienten blir så observert i etterkant.

– Vi håper jo at pasientene blir bedre, men de kan også bli verre. Mange pasienter har stått på faste legemidler i mange år som vi ikke vet om fungerer eller ikke, fortalte hun.

Mangel på dokumentasjon og kompetanse

Wendelbo fortalte at da Oslo kommune skulle begynne å gjennomføre slike tverrfaglige legemiddelgjennomganger, fikk hun flere henvendelser fra sykepleiere som var usikre på hva de skulle bidra med.

–      Jeg ble litt satt ut av spørsmålet, for jeg tenkte som så at dette er jo din pasient, som du ser mange timer i uka. Hvordan reagerer vedkommende på legemidlene sine? Men etterhvert forsto jeg at dette dreide seg om mangel på dokumentasjon om effekt og bivirkninger av legemiddelbehandlingen i kommunen, sa farmasøyten.

Hun mener hjemmetjenesten ofte ikke har nok informasjon til å systematisk følge med i pasientenes legemiddelbehandling, i tillegg til generell mangel på kompetanse om legemidler.

– Men det handler også om mangel på observasjonskompetanse. Dersom pasienten har falt, og man finner ut at vedkommende har lavt blodtrykk, så kan det være at pasienten går på flere forskjellige blodtrykksmedisiner. Man må kartlegge, og deretter finne ut hva man skal gjøre med disse funnene. Og der kommer man også inn på mangel på samhandlingskompetanse, poengterte Wendelbo.

Fra stoppeklokke til tillit

Nå arbeider prosjektlederen med omorganiseringen av hjemmesykepleien i Oslo kommune. Et av målene er å gå bort fra det man kaller «stoppeklokkeomsorg».

– Vi skal jobbe på plass en tillitsmodell, der sykepleierne i større grad enn i dag kan ta avgjørelser om hvilke tiltak pasienten skal få. Det skal bli lettere å følge opp pasienten kontinuerlig, spesielt med tanke på legemiddelbehandlingen.