Digitalisering av legemiddelindustrien: – Er man ydmyk nok er det mulig å lykkes

Glenn Agung Hole har sammen med medforfatterne Anastasia S. Hole og Ian McFalone-Shaw forfattet artikkelen «Digitalization in pharmaceutical industry: What to focus on under the digital implementation process?».

– En ting gjelder for alle i næringslivet, de sier; «vi er så spesielle, her er det annerledes», sier Hole om bedrifter som ønsker å få til endring.

– Alle har særegenheter. Men jeg vil påstå at 75 prosent er generisk og 25 er industrispesifikk.

Artikkelen blir publisert i International Journal of Pharmaceutics: X, Volume 3, December 2021.

Mennesker og prosesser viktigst
– Hva er det dere har undersøkt?

– For å få en forståelse for hva det er som fungerer og ha evidensbasert informasjon om endringsprosesser har vi gått til litteraturen og sett på hva den sier om dette, og hva den sier om endringsprosesser og digitalisering innen legemiddelindustrien. Slik får man forankret prosessen i litteraturen.

–  Og litteraturen sier at er mennesker og prosesser som er det vesentlige og viktigste. Det stemmer bra med min erfaring.

–  Samtidig vet vi, litteraturen viser at 70 prosent feiler i sin digitale omstillingsprosess. Derfor har vi forsøkt å se hva forskningen sier om hva som skal til for å lykkes.

–  Hvis næringslivet kan være ydmyk nok er det mulig å lykkes. Jeg har i min yrkeserfaring med endringsledelse vært heldig, jeg har tilhørt 30 prosentene som lykkes.

–  Nøkkelen er at man skal ikke tro at man sitter på svaret selv. Litteraturen sier at hvis man har gode prosesser og inkluderer mennesker så vil man ha større sannsynlighet for å lykkes. Det er spennende med tanke på legemiddelindustrien.

–  I den industrien er det viktigste pasientsikkerhet, som kan føre til at man blir redd for å prøve noe nytt.

Papirbasert
– Men det er en forskningsbasert bransje, derfor er det relevant og interessant for en med min bakgrunn, og for industrien å se hva forskningen sier om hva som må til for å lykkes.

– Hva vil du si er status for digitalisering av legemiddelindustrien?

– Jeg har snakket med flere i industrien og ser at masse fremdeles er papirbasert. Det er nok fordi det er velkjent og trygt. Mange har prøvd på systemendringer og ikke lykkes, da går de tilbake til det trygge.

– Ser man fra annet perspektiv så kan det oppfattes slik at ledelsen kanskje bare har besluttet en endring, men glemt å inkludere menneskene i bedriften i prosessen. Mennesker er fremdeles det viktigste. Får man ikke med menneskene bedriften består av vil man slite.

– Det praktiske er mitt fokus. Man må forstå den kulturelle dimensjonen, altså menneskene og det praktiske arbeidet. Hvis ikke kan man glemme å få det til. Selvfølgelig er det viktig å ivareta pasientsikkerheten, men går fint an å digitalisere og samtidig ivareta den.

– Se rotårsaken
– Annen forskningslitteratur viser at ledelsen blir redd hvis de opplever motstand. Da er det viktig å se på bakgrunnen for motstanden; rotårsaken. Ofte er det kulturelle endringer som må til for å få med alle ansatte.

– Hvorfor er det krevende for legemiddelindustrien å gjennomføre en digitalisering?

– Jeg tror det er masse buzzord og fine fremmedord om forretningsprosesser som brukes i en slik endringssammenheng.

– Når man kommer inn i en bedrift som skal gjennomføre endring får man beskjeden; tegn prosessen, og forklar den. Mange forstår altså ikke begrepet prosessen.

Buzz- og fremmedord
– Det som er viktig er at bedriften og de ansatte forteller hva det er de gjør. Alle liker å fortelle om hva det er de gjør for noe. Det er selve forretningsprosessen. Deretter kan man gå tilbake til å tegne prosessen etter man har lært og forstått hva det er menneskene i bedriften gjør. Det vil ufarliggjøre hele endringen.

Hole mener man ikke trenger fine nye buzz- og fremmedord.

– Bruk sunt bondevett og ikke fremstill det så komplisert med alle mulige fremmedgjørende ord og prosesser. Hva gjør man og hvordan jobber man. Da blir det konkret for de ansatte.

– Når jeg forsvarte min bacheloroppgave i min tid fikk jeg tilbakemelding om at jeg burde ha vært mer akademisk. Det driter jeg i. Jeg er praktisk orientert og har god erfaring med å være nettopp det.

– Arbeidet jeg gjorde i forbindelse med diplomoppgaven var endring i skolen og med fruktleveranse. Da besøkte jeg 100 grunnskoler for å forstå dem, og deretter Bama for å se hvordan de jobber. Vi fikk til endring og det systemet brukes der den dag i dag.

Pasientsikkerhet
– Akademia er bra og viktig, men for å få til endring må en viss grad av folkelighet inn i prosessen.

– I artikkelen nevner du regulatoriske utfordringer legemiddelindustrien må ta hensyn til, hva kan du si om det og endring- er det enda et hinder for digitalisering?

– I legemiddelindustrien handler det først og fremst om pasientsikkerhet.

– Det handler om hvordan man leser det regulatoriske, og risikoanalyser. Man må ikke lese regelverket som fanden leser bibelen.

– Det som er viktig er å ikke komplisere det mer enn nødvendig. Legemiddelverket ser på risikoanalysen. Pasientsikkerheten skal være ledende, men må se på hva som bidrar til det eller ikke. Argumenter for det og det vil være godt nok. Det handler om forståelse og vurdering.

– Må tørre å dele og være transparent
– Og ikke minst tverrfaglighet. Jeg har selv vært administrerende direktør i et privat sykehus. Når jeg kom inn hadde vi tolv måneder ventetid for rehabilitering- pasientene skulle innom alt mulig før de kunne komme inn til rehabilitering. Vi innså at vi må jobbe tverrfaglig. Vi så til tverrfaglig rusbehandling og hva de gjorde der. vi fikk ned ventetiden med 36 prosent.

– Det handler om å se helheten, hva er hovedmålet i legemiddelindustrien? Jo pasienten. Man må tørre å dele informasjon på tvers og være transparent. Det vil lette arbeidet.

– Hovedbudskapet er at legemiddelindustrien er ikke så annerledes enn alle andre bransjer. Som i alle industrier og miljøer handler endring og digitalisering om å inkludere mennesker for å lykkes.