Forslag til endringer i statsbudsjett: – Tre forhold burde vært endret

– Med et så stort bortfall av inntekter, ligger det i kortene at apotekene må redusere utgiftene.

Det uttalte administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen, uttalte til Dagens Medisin Pharma i forbindelse med Solberg-regjeringens presentasjon av forslag til statsbudsjett for 2022, at forslaget betyr at apotekene må kutte i sine helsefaglige tilbud.

– Det har allerede vært en betydelig effektivisering i apotekene de siste årene. Skal det effektiviseres mer nå, vil det opplagt gå ut over tilbudet til pasientene som er avhengig av apotekenes råd og veiledning, uttalte Lund.

Mandag klokken 12,00 la den nye regjeringen frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 som i oktober ble lagt frem av den avtroppende Solberg-regjeringen.

Tre forhold
– Så vidt jeg ser er det ingen endringer som berører apotek. Det synes jeg er synd, fordi det er tre forhold som burde vært endret, sier Tysnes.

– Det foreslåtte kuttet i trinnpris er skadelig både for apotek og for konkurransen.

Det var i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett lagt inn forslag om kutt i apotekenes inntekter fra trinnpris-legemidler. Forslaget om kutt i trinnpris-legemidler ble sendt på høring fra Legemiddelverket og hadde høringsfrist 9. oktober, tre dager før presentasjon av forslag til statsbudsjett for 2022, som ble presentert 12. oktober.

Det andre forholdet Tysnes nevner er at det verken i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett eller i tilleggsproposisjonen til statsbudsjett for 2022 er lagt inn prisjustering i apotekavansen.

– I motsetning til alle andre takster i helsesektoren.

E-resept
– Og forslaget om at apotekene må betale for e-resept, som er en løsning vi pålegges å bruke. Der behandles vi annerledes enn alle andre.

Det var i forbindelse med statsbudsjettet at helse- og omsorgsdepartementet la frem forslag til endringer i pasientjournalloven. I forslaget står det at for at de nasjonale e-helseløsningene skal bli mest mulig effektive er det viktig at de brukes av alle relevante aktører i sektoren. For å stimulere til bruk foreslår departementet blant annet hjemler for tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger.

Forslaget pålegger virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger i sin virksomhet. Forslaget omfatter løsningen for elektroniske resepter (e-resept), Nasjonal kjernajournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata. Forslaget gir hjemmel til å pålegge regionale helseforetak og kommuner å betale for forvaltning og drift av løsningene, apotek og bandasjist pålegges å betale for e-resept.

– Vi hadde særlig håpet at dette forslaget ble endret, kommunalministeren gikk dagen før han ble statsråd hardt ut mot denne ordningen.

Dagens Medisin Pharma har forespurt kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om kommentar til at e-helse-lovforslaget som han var imot før han gikk inn i regjering, videreføres i forslag til statsbudsjett for 2022, og om Gram fortsatt har samme syn på saken og han vil ta initiativ til endring av forslaget.

I en e-post skriver kommunal- og distriktsministeren:

– Jeg er opptatt av at vi skal ha gode e-helseløsninger og god styring av disse, slik at vi kan sikre best mulig tjenester til innbyggerne. Så er det viktig at kommunene har god innflytelse, slik at løsningene dekker kommunenes behov. Videre er det Helse- og omsorgsdepartementet med ansvarlig statsråd der som har ansvaret for e-helse, inkludert forslaget om endringer i pasientjournalloven.

Vil jobbe for endringer

– Hva gjør dere nå?

– Vi deltok i helse- og omsorgskomitéens høring forrige torsdag, men da visste ikke vi hva som ville komme av endringer eller ikke. Nå vil vi ta kontakt med Stortinget for å forsøke å få til endringer.

Oppdatert: Artikkelen er oppdatert 9. november kl. 13.37 med kommentar fra kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.