OUS-fagmiljø inngår utviklingsavtale med nederlandsk medtekselskap

Innovasjonsselskapet Inven2, som eies av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, har inngått en intensjonsavtale for å utvikle spesialutviklede sprøyter for å administrere medisin i øynene til pasienter.

Det melder selskapet i en pressemelding.

Disse sprøytene skal brukes til å sette medikamenter for blant annet våt aldersrelatert makuladegenerasjon (våt AMD), en øyesykdom som fører til betydelig synstap. Årlig behandles over 3000 pasienter for sykdommen bare i Oslo og Akershus.

Selskap med spesialkompetanse
Morten Carstens Moe, overlege ved øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo, er del av teamet som har utviklet den spesialutviklede sprøyten. Han forteller at selskapet de har inngått samarbeid med har spesialkompetanse på å lage nettopp slike sprøyter.

– Per i dag er avtalen kontraktsfestet til Europa og USA, og det er for tidlig å forskuttere hvor mye behov det vil bli internasjonalt for denne sprøyten, sier han til Dagens Medisin Pharma.

– Det finnes per dags dato ikke en sprøyte som er designet for øyeinjeksjon. Det unike med denne sprøyten som nå er under utvikling og testing er at den nettopp er spesialutviklet for bruk til øyeinjeksjoner, og som derfor både vil kunne øke sikkerheten og effektivitet ved behandlingen, samt spare medikament. Tidligere har man brukt ulike typer sprøyter som ikke er spesialtilpasset til dette formålet, som for eksempel insulinsprøyter. Det har noen åpenbare utfordringer og begrensninger.

Sprøyte uten olje
Flere steder brukes også sprøyter som inneholder et tynt lag med silikonolje for å minske friksjonen under injeksjon, men dette gjør at enkelte pasientene kan få små silikonpartikler inn i øyet og som derfor kan forstyrre synet.

– Vi benytter nå sprøyter som ikke inneholder silikonolje, men heller ikke denne sprøytetypen er tilpasset øyeinjeksjon, og som derfor ikke er ideell til formålet, slik at man får legemiddelsvinn og ikke får utnyttet alt medikamentet. Det fører til en dyrere løsning. Sprøytene vi benytter i dag har også et design som ikke er optimal. Det vil den nye sprøytetypen vi nå utvikler være, og den inneholder heller ikke silikonolje.

Bedre størrelse på dosene
Planen er at sprøytene skal komme forhåndsfylt med medikament, i riktig dose.

– Alle de ulike medikamentene som brukes i dag for å behandle våt AMD har mer medikament enn til en pasient. Derfor må man kaste dyr medisin, dersom man bare trekker opp en sprøyte per ampulle.

Moe opplyser at prosjektet bygger på et unikt samarbeid mellom Øyeavdelingen og forskningsgruppen som ledes av molekylærbiolog og professor Jan Terje Andersen ved Avdeling for Farmakologi ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
– Andersens forskningsteam har allerede undersøkt at de nye sprøytene bevarer kvaliteten til antistoffene, selv om de pakkes om i andre sprøyter. Dette kan bidra til store innsparinger. Vi tror derfor at dette har et stort nasjonalt og internasjonalt potensiale, sier Moe.

Flere aktuelle medikament
Moe forklarer at det per i dag er medikamentene bevacizumab (Avastin), ranibizumab (Lucentis) og aflibercept (Eylea) som kan være aktuelle for å bruke i sprøytene, men påpeker at det er flere nye medikament på trappene.

– Samarbeidet med sykehusapoteket har også vært veldig viktig for å kvalitetssikre denne virksomheten og det er sykehusapotekene her i landet samt i andre land som trekker opp medikamentene fra en ampulle over i flere sterile engangssprøyter som så transporteres til øyeavdelingene.

Interessekonflikter: Morten C. Moe har vært medlem av Bayer, Novartis og Allergan advisory board og har mottatt forelesningshonorar fra Bayer. Jan Terje Andersen oppgir ingen interessekonflikter.