Starter studie i Norge på benmel fra fisk mot osteoporose

– Det er ambisiøst. Men jo mer jeg og vi jobber med dette- jo mer realistisk ser det ut til å være. Vi er inne på noe, sier Erland Hermansen, prosjektleder i Hofseth BioCare.

Biotekselskapet har gjennomført cellestudiene for studien i USA og India. Hermansen forteller at de nå tar studien og forskningen hjem til Norge.

– Kan du fortelle om fiskemel-produktet?

– Benmelet fra fisk består av komponenter som er veldig like de som vi mennesker har. Det er kombinasjonen hydroksyapatitt og kollagen som vi tror har en osteoinduktiv effekt.

Stammer fra oppdrettsanlegg
Preparatene det forskes på kommer opprinnelig fra lakseavskjær fra oppdrettsanlegg på Møre-kysten, som deretter er prosessert i selskapets fabrikk på Midsund. Benmelet fra fisk vil administreres i pilleform.

– Benmetabolismen fungerer slik at man i livets første 25 år har en likevekt mellom nye ben som dannes og ben som minkes eller faller vekk. Problemet er at etter denne perioden taper mer ben enn det som produseres, tilførselen av nye ben minker. Kvinner er spesielt utsatt etter at kroppen slutter å produsere østrogen.

Pasientene som rekrutteres nå er kvinner over 50 år med diagnosen osteopeni (lav bentetthet). Studien skal undersøke nytten av benmel fra laks på et tidlig stadium av osteoporose. Parallelt gjennomføres det et forskningsprosjekt på artrosepasienter av begge kjønn der det er påvist slitasjegikt i hofte eller kne.

Vil øke bendannelsen
– All den behandling som finnes går ut på å redusere tapet av ben i kroppen. All den steinen som spises handler kun om å redusere tap.

Hermansen, som er utdannet lege og ortoped, sier at deres hovedteori er å øke bendannelsen i kroppen.

– Celle- og menneskestudier og andre lignende studier støtter denne teorien.

– De andre lignende studiene er fra kalv, ku og gris. Det gjør at dem ikke er overførbar til mennesker på grunn av faren for overføring av sykdommer, som for eksempel Creutzfeld-Jacobs sykdom.

– Denne problematikken eksisterer ikke når det gjelder overføring fra fisk. Derfor tror vi det er et potensial for et paradigmeskifte innen osteoporosebehandling.

Hårete ambisjon
Selskapet er nå i discovery- og proof of concept-fasen med «inhouse» studier.

– Hva kan dette bety for osteoporosepasienter?

– Da er vi tilbake til den litt hårete ambisjonen om å revolusjonere behandlingen. Det kan bli revolusjon innen livskvalitet. Ser man på studier som har sett på QOLY-skår hos osteoporosepasienter mot kreftpasienter har pasientgruppen med osteoporose lavere skår som helhet enn pasienter som rammes av kreft med spredning.

– Dette gjelder ikke individuelt, men befolkningsmessig på grunn av antallet som rammes og de smerter som oppleves i forbindelse med og i etterkant av brudd.

– Hva vil det bety når det gjelder ressurser som brukes i behandling?

– Det går med enorme ressurser til behandling av denne pasientgruppen. For hvert brudd som kan forebygges sparer man. Det er mellom 8000 og 9000 hoftebrudd i året og dobbelt så mange håndleddsbrudd. Det er betydelige reduksjon i kostnad som kan spares ved forebygging.

«Henter studien hjem»
Til studien skal det rekrutteres omtrent 100 pasienter.

– Vi må nok regne med at det tar et års tid når det gjelder rekruttering. Vi har en oppfølgingstid på to år. Vi håper på å nærme oss presentasjon av resultater om tre år.

Hermansen tror det å «hente studien hjem» vil bli et løft for forskningsmiljøet i Norge.

– Vi tror det at vi etablerer oss lokalt, regionalt og nasjonalt, vil være en veldig fordel for forskningsmiljøet i Norge. Det har vært en ønsket politikk, og nå gjør vi nettopp det.

Han mener studien viser en ny måte å tenke på innen osteoporose.

– Vi tror blandingen kan fungere som bensubstitutt også. Kombinasjonen fungerer som et stillas, vi tror det er et potensial her også. Ved Rikshospitalet er det satt i gang tre dyrestudier for å undersøke om det virker slik vi tror. Disse studiene er altså også i discovery og proof of concept-fasen.