Statsbudsjettet 2022: – Ligger i kortene at apotekene må redusere utgifter

Ifølge Apotekforeningens beregninger vil apotekene tape 100 millioner kroner som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett 2022.

– Med et så stort bortfall av inntekter, ligger det i kortene at apotekene må redusere utgiftene. Da er det nærliggende at det må reduseres i antall helsepersonell. Det har allerede vært en betydelig effektivisering i apotekene de siste årene. Skal det effektiviseres mer nå, vil det opplagt gå ut over tilbudet til pasientene som er avhengig av apotekenes råd og veiledning, skriver administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen til Dagens Medisin Pharma.

– Må betale ekstra avgift
I forbindelse med statsbudsjettet helse- og omsorgsdepartementet frem forslag til endringer i pasientjournalloven. I forslaget står det at for at de nasjonale e-helseløsningene skal bli mest mulig effektive er det viktig at de brukes av alle relevante aktører i sektoren. For å stimulere til bruk foreslår departementet blant annet hjemler for tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger.

Forslaget pålegger virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger i sin virksomhet. Forslaget omfatter løsningen for elektroniske resepter (e-resept), Nasjonal kjernajournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata. Forslaget gir hjemmel til å pålegge regionale helseforetak og kommuner å betale for forvaltning og drift av løsningene, apotek og bandasjist pålegges å betale for e-resept.

– Det betyr at apotekene må betale en ekstra avgift for å kunne utføre det oppdraget myndighetene har gitt. Her påføres apotekene mange millioner kroner i ekstra utgifter, som de ikke har mulighet for å ta inn igjen på andre områder. Staten bør gjøre opp for seg, men gjør det ikke, skriver Lund.

Lund mener forslagene er ekstra uheldige med tanke på det offentlige utvalget som regjeringen har nedsatt. Utvalget skal utrede apotekenes fremtid.

– Å svekke apotekenes rammevilkår ytterligere nå, når helheten i apotekenes rolle og økonomi skal gjennomgås, er overraskende og svært uheldig.

– En skinnprosess
I statsbudsjettet er det lagt inn forslag om kutt i apotekenes inntekter fra tinnpris-legemidler. Forslaget om kutt i trinnpris-legemidler ble sendt på høring fra Legemiddelverket og hadde høringsfrist 9. oktober, tre dager før presentasjon av forslag til statsbudsjett for 2022, som ble presentert 12. oktober.

Lund er opprørt over prosessen.

– I tillegg skriver Legemiddelverket i høringssaken at de ikke har sett godt nok på konsekvenser av forslaget, og ber høringsinstansene spesielt kommentere dette. Når de fatter alle beslutninger før høringsfristen er ute, minner det om misbruk av høringsinstituttet, og vitner om en ren skinnprosess. Helsebudsjettet var lagt lenge før høringsfristen var ute., sier Lund.

Lund skriver også at han mener regjeringen ikke følger opp Stortingets anmodning fra i fjor om å vurdere prisjustering av apotekavansen årlig.

– At apotekenes betaling for arbeidet med reseptlegemidler står helt stille år etter år, betyr at apotekene taper omkring 50 millioner kroner årlig. Det er en forsømmelse at regjeringen ikke melder tilbake til Stortinget hvilke vurderinger som er gjort. Og det er en forsømmelse at ikke apotekenes offentlig regulerte inntekter følger pris- og lønnsutviklingen i samfunnet.

– Problemene vil øke
Lund mener regjeringen heller ikke adresserer feil legemiddelbruk.

– Det er få tegn til at den avgående regjeringen tar dette problemet på tilstrekkelig alvor. Med kostnadskutt og færre helsepersonell i apotekene, er det snarere en risiko for at problemene vil øke.