Statsbudsjettet 2022: – Passivt på helsefeltet

– Det er et budsjett som er litt passivt på helsefeltet og som gir gode muligheter for den nye regjeringen til å ta ansvar på områder begge partiene brenner for: helsenæring, jobbskaping og pasientrettigheter, uttaler Bekkemellem til LMIs egen nettside.

Bekkemellem er skuffet over en manglende satsing på produksjon av legemidler for egen beredskap- og for mulig eksport, og endringer i blåreseptordningen, og uttaler at budsjettet åpner for at en ny regjering vil kunne vise handlekraft og ambisjoner.

Anbud på blåresept
Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2022 å bevilge 11 millioner kroner til gjennomføring av pilot for anbud for blåreseptlegemidler, med kolesterolsenkende legemidler (PCSK9-hemmere) som pilot.

Regjeringen skriver at piloten skal bidra til etablering av gode prosesser, herunder forankring av spesialistgrupper som vil være sentral i utformingen av konkurransegrunnlaget. Videre skriver regjeringen at det tas sikte på at nødvendige forskriftsendringer kan tre i kraft i 2022, at anbud kan lyses ut i andre kvartal 2022 og at kontraktsperioden begynner 2023.

Bekkemellem mener dette er å gjøre blåreseptordningen dårligere.

– Disse pengene burde blitt brukt til andre formål, all den tid regjeringen selv sier at vi må bruke betraktelig mindre oljepenger de neste årene.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

– Bør avvises
Bekkemellem uttaler at det i forslag til statsbudsjett ikke er utredet hva som er mulige konsekvenser for pasienter.

– Regjeringen hevder i forslaget til statsbudsjett å ha kvittert ut dette vedtaket. Men i de få avsnittene som står om dette i budsjettet er det ingen utredning av konsekvensene for pasientene. Slik vi ser det har ikke regjeringen gått inn på det som Stortinget ba om. I stedet for å igangsette en utredning av pasientkonsekvensene slår regjeringen nærmest uten videre fast at anbud ikke vil ramme pasientene, uttaler Bekkemellem som mener at Stortinget ikke har fått det grunnlaget som det burde ha for å vurdere om det bør innføres anbud på blå resept.

– Derfor mener vi at bevilgningsforslaget på 11 millioner kroner bør avvises.

Det er Legemiddelverket som vil ha overordnet ansvar for gjennomføring av piloten, blant annet etablering og koordinering av spesialistgrupper.

Bekkemellem mener forslaget legger opp til en innsnevring av blåreseptordningen.

– Versjonen regjeringen nå legger frem er litt endret i forhold til hva som tilsynelatende lå i forslaget i revidert nasjonalbudsjett fra i vår. Men prinsippet er likevel det samme. Blåreseptordningen skal snevres inn. Regjeringen mener tilbudet i blåreseptordningen er for godt. Her er vi uenige. Vi mener ordningen må styrkes og ikke snevres inn.

– Provoserende å se
Hun mener at forslaget viser at de fire legemiddelpolitiske målene ikke er vektlagt likt.

– Stortinget har som kjent gjentatte ganger presisert at alle de fire legemiddelpolitiske målene skal telle likt i utøvelsen av legemiddelpolitikken. Dette er ikke hensyntatt i dette forslaget.

Bekkemellem peker på at rask og likeverdig tilgang til legemidler og tilrettelegging for forskning og innovasjon skal telle like mye som hensyn til lavest mulig pris.

– Når Stortinget gang på gang har understreket dette, er det veldig provoserende å se at regjeringen helt uten videre går inn for noen av de største endringene i blåreseptordningen noensinne uten at dette i det hele tatt er drøftet opp mot andre mål enn mulige innsparinger.

Covid-19 vaksinasjon og beredskap
Regjeringen foreslår å bevilge 3,8 milliarder kroner til covid-19 vaksinasjon, beredskapslagring og forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr.

Av disse foreslås det 3,2 milliarder til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og til vaksinasjon innen koronavaksinasjonsprogrammet i 2022. Det foreslås 450 millioner kroner til sikring av beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr i 2022.

Det foreslås at lagre for smittevernutstyr som ble opprettet i forbindelse med covid-19 pandemien- videreføres som permanent beredskapslager, der de regionale helseforetakene eier varebeholdningen, står for innkjøp og utvikling av lageret. For legemidler vurderer Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i 2021 fremtidig organisering og omfang.

Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI uttaler at hun synes det er bra med midler til vaksiner og beredskapslagre, mener at det er synd at det ikke tilrettelegges mer for den norske helsenæringen.

– Den norske helsenæringen har under pandemien vist vilje til å bidra med løsninger, uten at det er tilrettelagt for forutsigbarhet, insentiver eller avtaleverk for dette. At dette ikke følges opp i budsjettforslaget er litt skuffende, sier Larsen.

Har svart ut representantforslag om Statmed
Den 17. november 2020 fattet Storing vedtak nummer 83; «Stortinget ber regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene for deltagelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre tilgangen til legemidler.»

Regjeringen skriver om FoU-samarbeid med legemiddelindustrien og vedtak fra Stortinget at vedtaket anses som oppfylt gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021 om etablering av NorTrials, et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen.