Trender i farmasøytisk forskning: – Onkologi dominerer
Tor Gjøen, professor seksjon for farmakologi og farmasøytisk biovitenskap ved Universitet i Oslo (UiO) holdt torsdag 14. oktober foredrag om trender i dagens farmasøytiske forskning.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Gjøen sier det er flere måter å måle trendene på.
– En måte å gjøre det på er å se på tema for hovedforedrag på de største legemiddelkonferansene de siste 50 årene.
Professoren sier at de dominerende temaene tilbake på 1970-tallet var infeksjon og antibiotika, sentralnervesystemet (CNS) og hjerte-kar.
– CNS og hjerte-kar har hatt en nedadgående trend. Det henger nok sammen med at sykdomsproblemet er redusert, men det er nok ikke et så bratt fall som antall foredrag tilsier. For CNS har det vært vanskelig å få registrert nye legemidler som nok har skremt bort forskere og legemiddelselskaper.
– Oppadgående trend
For økende trender sier Gjøen at onkologi er dominerende.
– Onkologi har gått fra å være lite område til å bli helt dominerende. Det ser man både når det gjelder hovedforedrag og i registreringer i EMAs database over nye legemidler som viser en oppadgående trend for nye legemidler til kreftbehandling.
Gjøen sier at tallene må tas med en liten klype salt.
– Nyregistreringer er ikke alltid nye virkestoffer, men ofte nye indikasjoner for allerede registrerte legemidler. Men trendene ser ut til å være pålitelig.
– Jeg har ikke presentert en altomfattende oversikt om all forskning på feltet, men pekt på og plukket ut eksempler på utviklingstrekk.
Kunstig intelligens og big data
Andre utviklingstrekk er bruken av kunstig intelligens.
– Kunstig intelligens har blitt brukt til proteinmodellering lenge, men modellene har ikke vært gode nok til digital dokking- hvordan molekylære strukturer passer sammen.
– Selskapet DeepMind har utviklet programmer (Alphafold) som modellerer proteinstruktur med en presisjon som nærmer seg nøyaktigheten til kjemisk strukturbestemmelse. Dette er snart tilstrekkelig til å kunne bruke teknologien til å screene legemidler. Feltet bykser fremover.
En annen trend Gjøen peker på er big datas inntog i alle deler av helseforskning.
– Ved helgenomsekvensering av dna kan man finne genetiske markører som samvarierer med graden av sykdom. Med så store datasett fra pasienter (opptil 100 000 pasienter) kan man påvise genvarianter som predikerer ganske godt sannsyligheten for å bli alvorlig syk, av for eksempel covid-19.
Foredraget kan man se på Universitetet i Oslo sin side.
